[geim] av Anders De La Motte startet både kjedelig og litt forutsigbar, men så tok den seg opp og ble virkelig spennende. Boken får ikke top score, som HP ville sagt, dette grunnet den slowe starten. At en mann på over tredve fører ett språk iblandet engelske ord og uttrykk, gjør HP til en sær og spesiell type, og for meg som leser var det noe merkelig, men likevel passende. Neste bok må jo leses, De La Motte har jo lagt opp til "To be continued".
Sist sett
