Feelgood... Jeg er ikke verre enn at jeg syns den såkalte kiosklitteraturen får meg i god stemning, lettlest og varmhjertet og engasjerende. En slipper å bruke huet, det er bare å smile... Favoritten på det området er Sandemos føljetonger, som jeg ikke har noe i mot å innrømme at jeg har komplett;-D
Ellers ser jeg i hyllene på matbutikken eller bensinstasjonene om det er noen "gladhistorier". Kjører bort ca 300 l diesel i døgnet, så bensinstasjoner er jeg innom daglig. MÅ ha noe lettvint i jobbtaska.
Viser 3 svar.
Jeg må si meg enig med deg der. Den typen bøker er veldig lettlest og gir en god følelse fordi historiene alltid ender så godt. Deilig å slippe å tenke alt for mye, men allikevel få med seg en god historie.
Har du lest noen av Harlequin-bøkene du, Ingrid? Syns det har vært noen interessante blant Harlequin Historie-bøkene. Ikke alle forfatterne er like flinke til å skape et autentisk 1700-tall, fx, jeg syns innpakninga de velger seg til fortellingen burde være godt uttenkt. Den beste så langt er Anne Herries, hun legger historiene til riddertiden - romantikken er flettet inn i skikkelige dramaintriger;-D Hun har gjort god research..
Nettopp;-D Og på jobb er det veldig greit å ha slikt som huskes mer av hjertet enn av hjernen.. Lettfordøyelig, er vel uttrykket jeg lette etter.
Hender jeg må stå og vente (da har jeg fakta f betalt for å lese!!), da sitter jeg med beina på dashbordet og pløyer tekst. Gjerne med et halvt øye på omgivelsene utenfor, da blir det ikke akkurat de overambisiøse leseprosjektene..
Sist sett
