Bokelskere.no

Takk for ditt svar også! Dette høres ut som en bok som virkelig kunne vært interessant å lese. Jeg synes sigøynernes kultur er interessant, og det er mange aspekter ved den jeg ikke forstår, og vil derfor gjerne lese noe som jeg kan lære mer av. Hittil har jeg ikke funnet så mye, dessverre, men det jeg har lest har vært rene forsvarstaler uten noen forståelse for motparten. Siden jeg har jobbet litt med minoriteter på Balkan vet jeg at bildet ikke er svart/hvitt, det består kun av gråtoner.

Ja, landene på Balkan har forfulgt og diskriminert sigøynerne, og til de er fortsatt stigmatisert, men nå finnes lover som ikke gjør dette mulig på samme måte som tidligere, og både statene og frivillige grupper jobber oppsøkende for å hjelpe og gi dem det de har rett på. Problemet er at rasismen går begge veier, og sigøynerne er ikke, og har aldri vært, interessert i å samarbeide for å oppnå det de mener de har rett på.

Ikke alle er sånn, som jeg skriver i et annet innlegg er de fleste fredelige og lovlydige folk som ikke gjør noen fortred, men de som ikke går overens med landenes øvrige befolkning ødelegger for alle.

Litegrann lenger ut i grøftekanten(det hadde vel ikke vært oss tre ellers...): Isabel Fonseca skriver ikke bare om sigøynere på Balkan i denne boken. Hun vier bl.a. en stor del av den til sigøynere i Tyrkia, om jeg ikke husker alldeles feil. Og hun har også god kjennskap til "travelers" i Storbritannia, men jeg husker ikke helt hvor mye av denne boken som spesifikt omhandler denne gruppen (rettere sagt disse gruppene - det er visst ikke riktig å skjære travelers i Irland og på den største øya over en kam).

De reisende i Storbritannia og Irland er veldig interessant grupper som jeg kan minimalt om, jeg vet at de eksisterer og stort mer enn det er det ikke. Nå ble denne boken plutselig enda mer interessant. Sigøynerne i Tyrkia kjenner jeg litt mer til, men ikke så godt som de i Serbia og Bulgaria. Grunnen til at jeg nevner Balkan hele tiden er fordi det er dette området jeg kjenner, og dermed også vet en del om hvordan situasjonen er for sigøynerne her. Når det gjelder hvordan de har det i andre land kjenner jeg det i større eller mindre grad, og aller minst kunnskap har jeg om de reisende på de britiske øyer.

...Og når vi så er kommet inn på de reisende i Storbritannia og Irland, kan jeg nevne boken Gypsy Boy som jeg kom over og leste i fjor. Det viste seg å være en selvbiografisk beretning om en gutt fra en reisende familie i England - og det var et lite sjokk å oppdage at dette er en overgrepshistorie, jeg tror ærlig talt at jeg hadde vært for feig til å starte å lese den om jeg hadde visst det. (Særlig fordi dette skal være en sann historie. Jeg mener - Wassmos "Hudløs himmel" var vond nok lesning i sin tid.) Som følge av overgrepene han ble utsatt for, er forfatteren (som skriver under psevdonym) naturlig nok sterkt kritisk til oppvekstmiljøet der overgrepene fant sted og ble tolerert. Jeg skrev en bokomtale av "Gypsy Boy" for et års tid siden, så jeg skal ikke gå mer i detalj om den i denne tråden, tror jeg.

Takk for tipset! Men jeg tror nok jeg må tenke litt over det å lese en overgrepshistorie. Jeg leste Huset med den blinde glassveranda for mange år siden og visste bare sånn halvveis hva jeg gikk til. Det ble med den ene boken, resten av trilogien står i hyllen, fordi jeg syntes det var for sterk kost. Men det er et interessant tema, så det er ikke umulig at jeg bestemmer meg for å lese den en gang.

Ja, det var vel egentlig "Huset med den blinde glassveranda" jeg tenkte på i forrige innlegg - i farten husket jeg ikke at "Hudløs himmel" er oppfølgeren i trilogien. Den første av bøkene ga jo de sterkeste inntrykkene, for da var jeg mest uforberedt - leste alle tre i tenårene, tror ikke jeg vil orke å lese dem om igjen. (Har i alle fall ingen planer om det.)