Vi er nok enige om en god del. Jeg mener at også rettsstater i Europa tidvis behandler sigøynerne på måter som ikke er demokratier verdig. Lovverk kan også settes til side. Italia og Frankrike er to eksempler. Når det gjelder Balkan har jeg bare såvidt snakket med noen som jobbet med sigøynere der. De sa også at det var vanskelig å få foreldre til å sende barn på skolen fordi de er innstilt på at ungene skal bidra til husholdet tidlig. Løsningen ble å tilby dusj, mat og enkle klær. Da bidro ungene, samtidig som de lærte. Kanskje vil de igjen tenke annerledes om sine barn sin skolegang. Når det gjelder offerrolle eller ikke blir det fort en stigmatisering der alle individ i en gruppe ses som like. Det er de selvsagt ikke og derfor er ikke enhver sigøyner et offer, ei heller skurk eller helt. Men at sigøynerne likevel har blitt forfulgt og blir forfulgt på grunn av sin gruppetilhørighet er det ikke tvil om.
Viser 1 svar.
Jeg kjenner ikke situasjonen for sigøynere i Italia og Frankrike like godt som den tilsvarende på Balkan, men jeg har faktisk inntrykk av at de har det verre der. Jeg vet ikke om det kan komme av at de på sett og vis ikke har en like naturlig plass der som de har på Balkan. På Balkan er de en helt naturlig del av ethvert bybilde, folk og stater er vant til dem og har kanskje en større forståelse av hvordan man best kan takle utfordringene som følger med. I tillegg tror jeg de har lært av sine feil, for det råder ingen tvil om at sigøynerne som folk har blitt forfulgt, og det virker på meg som om EU tidvis stiller strengere krav til Øst-Europa enn til vest-europeiske stater som lange har vært en del av det gode selskap.