Bokelskere.no

Å lese om sigøynernes kultur er interessant, så denne boken skal jeg huske. Takk for tipset!

Angående ditt siste avsnitt, så har selvsagt barna ingen skyld, ingen kan velge sine foreldre. Men deres foreldre har et ansvar for forsøke å gi dem en fremtid. En god begynnelse hadde vært å gi barna skolegang og statsborgerskap, for det er det ikke alle som har. De kan ikke regne med å få drømmejobben uten utdannelse når arbeidsmarkedet er så presset som det er, og de kan ikke forvente ytelser fra staten når de ikke er statsborgere.

Lovverkene i de landene hvor sigøynerne er en minoritet å regne med tillater ikke diskriminering på bakgrunn av etnisitet, religion eller kjønn, mange av landene er også med i EU og må dermed følge visse retningslinjer. Andre av de aktuelle landene ønsker seg et medlemskap, og jobber derfor med å tilpasse seg på alle felter. Noen av landene, som for eksempel Hellas i forhold til slaviske makedonere og muslimer, har funnet smutthull som ikke gir minoritetene fulle rettigheter, selv om det kan se sånn ut. Men i Serbia og Bulgaria, som jeg kjenner best til, er ikke dette tilfelle.

Det sagt, så finnes det store grupper sigøynere som ikke på noen måte plager noen, de lever for seg selv og driver jordbruk, de er selvforsynte og lovlydige. Det er disse det er flest av, og de andre ødelegger mye for disse. Det er også sant at de møte mye fordommer, og at selv de med utdannelse og øvrige kvalifikasjoner har vanskelig for å få jobb, og at dette i mange tilfeller skyldes diskriminering.

Jeg tror ikke egentlig vi er så uenige. For meg er det viktig at vi ikke sette sigøynerne i en udiskutabel offerposisjon, men det er ikke den hele og fulle sannheten.

Vi er nok enige om en god del. Jeg mener at også rettsstater i Europa tidvis behandler sigøynerne på måter som ikke er demokratier verdig. Lovverk kan også settes til side. Italia og Frankrike er to eksempler. Når det gjelder Balkan har jeg bare såvidt snakket med noen som jobbet med sigøynere der. De sa også at det var vanskelig å få foreldre til å sende barn på skolen fordi de er innstilt på at ungene skal bidra til husholdet tidlig. Løsningen ble å tilby dusj, mat og enkle klær. Da bidro ungene, samtidig som de lærte. Kanskje vil de igjen tenke annerledes om sine barn sin skolegang. Når det gjelder offerrolle eller ikke blir det fort en stigmatisering der alle individ i en gruppe ses som like. Det er de selvsagt ikke og derfor er ikke enhver sigøyner et offer, ei heller skurk eller helt. Men at sigøynerne likevel har blitt forfulgt og blir forfulgt på grunn av sin gruppetilhørighet er det ikke tvil om.

Jeg kjenner ikke situasjonen for sigøynere i Italia og Frankrike like godt som den tilsvarende på Balkan, men jeg har faktisk inntrykk av at de har det verre der. Jeg vet ikke om det kan komme av at de på sett og vis ikke har en like naturlig plass der som de har på Balkan. På Balkan er de en helt naturlig del av ethvert bybilde, folk og stater er vant til dem og har kanskje en større forståelse av hvordan man best kan takle utfordringene som følger med. I tillegg tror jeg de har lært av sine feil, for det råder ingen tvil om at sigøynerne som folk har blitt forfulgt, og det virker på meg som om EU tidvis stiller strengere krav til Øst-Europa enn til vest-europeiske stater som lange har vært en del av det gode selskap.