Denne boka består av flere fortellinger, noen korte, en lang. De spinner rundt samme tematikk og tilsynelatende henger de sammen, men historiene tar helt ulike vendinger, og har noe ulike fortellerstemmer. Uansett, Vann skriver med driv i fortellingen (også der det strengt tatt ikke skjer så mye), det er lett å lese, men tematikken er både tung og trist og fortvilende. Her handler det om selvmord, om far/sønn, om psykiske vansker, skilsmisse, forhold, ansvar, barns og voksnes perspektiver. Og ekstreme forsøk på "lønsninger". Denne boka gjorde et stort inntrykk på meg. Den hadde også veldig overranskende momenter, sjøl om du tror du vet hva dette handler om. Ser at det skal komme en roman av David Vann på norsk til neste år. Spent på å følge han videre.
Sist sett
