Enig, jeg har bare litt igjen. Jeg har ikke ord, så god er boka.
Viser 2 svar.
Jeg bøyer meg i støvet for Tore Renberg som gang på gang gir meg gode leseopplevelser. Språket er så godt og tankene boka gir meg,så mange. Her er det gode følelser og vonde følelser, opp- og nedturer i Jarle Klepps liv og vi er med på ferden. Herlig!
Fantastisk! For meg er dette den beste av Jarle Klepp bøkene. Det at han nå tar et oppgjør med barndommen sin,derunder farens grove alkoholmisbruk og volden mot moren, og endelig kan slippe taket på alt hatet, skuffelsen og motviljen som har bodd i ham i alle disse årene og endelig kjenne på sorgen, sterkt var det. Synes boka tok slutt altfor fort, men den siste setningen, hvor datteren hans Åshild står ved farfarens gravsten, var virkelig et fint punktum for disse bøkene, og jeg må innrømme at tårene kom med denne: "Nå må du trøste pappa, sa hun".