Bokelskere.no

Jeg kan ikke huske å ha mislikt en bok fordi hovedpersonen har vært uspiselig. Jeg er faktisk kanskje litt tvert i mot. Jeg kan ikke fordra bøker hvor hovedpersonen er i overkant hellig. Jeg liker mennesker som gjør feil, og det gjelder i bøkenes verden også. Emma Woodhouse i Jane Austens Emma er et eksempel på en karakter som ikke alltid er like lett å like, men hun er menneskelig, hun gjør feil, og derfor liker jeg henne. Karakterer som er så veldig gode at det bare blir kunstig kan ikke jeg fordra.

Jeg er jo egentlig veldig enig med deg, - men nå opplevde jeg altså å mislike en bok fordi jeg syntes hovedpersonen hadde holdninger som jeg mislikte så mye at jeg mistet interessen for boka! Og jeg tror det skyldes at jeg opplevde dette som forfatterens egne synspunkter, - og det er jo langt fra det samme med Emma og Jane Austen;)

Jeg har hørt og Latteren og glemselens bok og jeg er ikke overbevist om at jeg hadde reagert annerledes enn deg, men jeg har ikke, som jeg kan huske, lest en bok hvor jeg har mislikt boken på grunn av hovedpersonen. Kanskje det er fordi jeg forsøker å unngå slike bøker, jeg er typen som kan pådra meg blødende magesår av mindre. Men jeg liker mennesker som er menneskelige. Har lest et par bøker hvor alt er så svart/hvitt at det er til å få vondt av, men da er jo gjerne boken i seg selv dårlig, det er ikke bare det at jeg misliker karakterene.

Jeg setter jo alltid vanligvis særlig pris på at personene i en bok er mangefasetterte og menneskelige, - på godt og vondt;) Men det er vel sånn med romanpersoner som med virkelige personer, at det er noen trekk man tåler mindre enn andre!