Jeg må si jeg ikke helt forstår den språklige kritikken boka har fått av noen her inne, da jeg personlig mener innhold og form smelter utrolig bra sammen i denne romanen. Jeg vil til og med påstå at språket i stor grad var avgjørende for min interesse gjennom de mange hundre sidene. Den er er både poetisk vakker, underfundig og herlig underholdende.
Leste denne på en strand på en stille øy sør i Thailand. Kontrasten til omgivelsene var påfallende. Kanskje dette også gjorde historien sterkere for oss? Jeg klarte ikke å unngå å lese passasjer høyt for kjærsten min. Han ble så ivrig på å overta at jeg ca. halvveis måtte rive pocketen i to og gi ham første del.
Jacobsen har ikke alltid imponert meg like mye, men vil absolutt anbefale både Seierherrene og Vidunderbarn på det varmeste. Beste leseropplevelser siden..... Noensinne?
Viser 2 svar.
Det var så mange tråder på denne boken, men dette ser ut til å være den nyeste, så derfor henger jeg meg på den.
Jeg har lest Jacobsen i "feil" rekkefølge. Jeg leste Grenser først for flere år siden, og klarer ikke å huske at den gjorde noe inntrykk på meg (må lese den på nytt tror jeg). Så leste jeg Vidunderbarn, og den leste jeg endog to ganger for den bare elsket jeg. Deretter Anger, som også falt godt i smak hos meg. Seierherrene har stått ulest i bokhyllen i en årrekke - inntil nå.
Jeg hadde veldig store forventninger. Jeg vil ikke si at jeg ble skuffet, for jeg synes det er mye bra. Til min egen overraskelse likte jeg første del fra Nord-Norge best faktisk. Jeg tror rett og slett jeg syntes det ble for mange digresjoner utover i boken. Det ble så mye man ønsket å skrive om at det hele innimellom ble litt uinteressant. Det er ikke alltid alt man har på hjertet trenger å få plass i èn bok tenker jeg. Min egen oppsummering blir derfor at dette var en god bok bevares, men at den ikke kan måle seg med f.eks. Vidunderbarn.
Han ble så ivrig på å overta at jeg ca. halvveis måtte rive pocketen i to og gi ham første del.
Nå fikk jeg meg en god latter. Ser hele scenen for meg.
Seierherrene har jeg ikke lest siden 1995, og med skam å melde husker jeg ikke særlig mye.
Jeg har derfor lyst til å lese den om igjen, og ditt innlegg bidro til den lysten.
Takk skal du ha.
Sist sett
