Kritikk? Da har du misforstått. Betegnelsen " høyverdig litteratur" var betegnelsen Martin konkluderte med i sitt andre innlegg. Fordi jeg tolket begge innleggene, ved første gangs lesning, som om boken hadde vært svært tung å komme gjennom - samt noe i retning av meningsløs og kanskje noe "snurrig" i sin form, ble jeg overrasket over konklusjonen. Som du ser av svarinnlegget mitt har jeg supplert det 2 ganger nettopp fordi jeg etterhvert fikk større innsikt og forståelse for hva han faktisk forsøkte å formidle. Da jeg til min store overraskelse registrerte at han hadde gitt boken terningkast 6, forsto jeg at jeg hadde bommet totalt. I ettertid så jeg klarere hva han mente, og det skriver jeg jo også avslutningsvis i mitt innlegg. Etter å ha lest ditt innlegg er jeg styrket i troen på at "Myrbråtenfortellingene" ikke akkurat er lett tilgjengelig stoff. Veldig glad for svaret ditt også, Tord. Oppklarende. Begrepet " høyverdig litteratur" og hva som egentlig ligger i det, finnes det kanskje ikke noen klar fasit på. Jeg er vel heller ikke blant de bokelskerne her inne som har utforsket den sjangeren i særlig omfang. Ønsker å tilføye at jeg befant meg i mitt " humoristiske hjørne" da jeg svarte på innleggene til Martin. Ble veldig glad da han ga meg et flott svar på tiltale. Dette har vært interessant.
Viser 3 svar.
Bra, og enig i at dette var interessant. Og at det i det hele tatt diskuteres bøker av Thure Erik Lund her inne, viser at forumet har noe for seg. Det er ytterst få som tar i hans verker i den litterære offentligheten, og derfor gleder dette meg.
For å få et visst innblikk i hvor snurrig dette egentlig er, kan jeg anbefale bokprogrammet om TEL, og hans siste bok (beste siden Grøfte...), Straahlbox: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/713951/
Takk for svar. Har kikket litt på Thure Eriks Lund's forfatterskap, og har satt opp "Leiegården" på "skal lese" listen min. Har forstått at det er en grei bok å starte med hvis man ikke har lest noe av forfatteren fra før. Har du noe kjennskap til den? Jeg må jo si at denne tråden har gjort meg nysgjerrig
Leiegården er en flott bok, jeg har særlig sansen for prosjektet til den første leietakeren, Johannes M. Tror det er mye av Lund selv i han, med et prosjekt om å skrive så intrikat og vanskelig at kun de ytterst få orker å lese gjennom boka. Men Leoegården er sammen med Elvestengfolket og Tanger de "enkleste" bøkene å lese fra start til slutt. Unngå boka Inn til å begynen med, og jeg anbefaler deg på det sterkeste å lese en eller to av essaysamlingene hans, særlig Om naturen og Forgreininger. TEL er kanskje Norges beste essayist, sammen med Knausgård.
Uansett, lykke til, tror du har mye å glede deg til