Jeg har aldri forstått hvorfor bøker av denne typen blir utgitt. For meg er og blir det bare patetisk fanfiction for folk som ikke kan akseptere avslutningen av en bok. Her er det åpenbart at forfatteren ikke taklet at Tatt av Vinden hadde en trist slutt (noe som er noe av Tatt av vindens styrke), og derfor måtte lage en oppfølger med en bra slutt. For meg blir det helt feil og meningsløst.
Det morsomme er, Natalie, at det har blitt skrevet en slags prolog til Jane Eyre: the Wide Sargasso Sea, som handler om Bertha Mason og hennes forhold til Rochester. Boka blir regnet som en moderne klassiker i det engelske språk, forfatteren fra Jamaica skrev den på 60-tallet en gang, altså 100 år etter originalverket. Riktignok synes jeg Bertha Mason er en fantastisk fascinerende figur, og jeg elsker hva hun bidrar til i Jane Eyre, men jeg akter ikke å lese Wide Sargasso Sea av den grunn. For det første var det aldri mulig for Brontë å godkjenne innholdet av boka; og Bertha er jo hennes produkt. Dessuten liker jeg at hun aldri helt forklares, at hun er og blir en slags myte.
Viser 1 svar.
Jeg er helt enig med deg. Uansett hvor god forfatteren er så er det ikke en historie som har kommet fra vedkommende - det blir å forsøke å kopiere en annen forfatters stil og tanker. Som regel blir sånne "oppfølgere" laget på bestilling av et forlag - med andre ord bare for å tjene penger - og da må det jo bli feil. Det magiske i en bok som Tatt av vinden kommer fra Margaret Mitchell og det kan ikke kopieres.