Meget sære fortellinger, på grensen til (eller helt) absurde. Fortellingene henger løst sammen, og utgjør sånn sett en form for episodisk roman.
I følge den norsk bokdatabasen omtales boken slik:
Disse tekstene utforsker kvinners utvikling og deres erotiske fantasier. Hvilke drømmer om menn bærer kvinner med seg, og hva former deres eget selvbilde? I et sanselig billedspråk fortelles det om kvinnesletten med kvinnefugler, og om den tette skogen der mannen og kvinnen møtes.
Fortellingene er definitivt preget av et rikt og sanselig billedspråk, og hovedpersonen framstår som en ung kvinne, usikker på seg selv og omgivelsene. Miljøet varierer og det er til tider umulig å vite hva som er fantasi og (eventuell) virkelighet, idet hovedpersonen beveger seg fra et sted til et annet bl.a. ved hjelp av eventyrfigurer (som f.eks. Sinbad Sjøfareren). Noe som dukker opp i flere av fortellingene, er hovedpersonens følelse av forlatthet (mor er borte, ute og reiser, syk osv) og rivalisering mellom mor og datter (moren vil ha datterens friere for seg selv/datteren ønsker å overta morens elskere).
Alt i alt fengslende språk, men kjedelige fortellinger. Tvilsomt at jeg leser mer av denne forfatteren.
Sist sett
