Idas dans er en sår og vakker beretning om noe så tragisk som akutt leukemi hos en ung jente. Jeg har to døtre selv, og historien berører meg derfor dypt. Å lese om en mors tanker, følelser og desperate forsø på å hjelpe noe av det kjæreste hun har, skal bevege deg.
Desverre er boka litt svak fortellerteknisk, det hadde vært en enda større fryd å lest den om den var bedre skrevet. Corwin har en tendens til å gjenta seg selv for ofte uten å utvide meningen i det forutgående. Hun benytter også en fortellerstemme jeg ikke helt klarer å ha tiltro til. I tillegg blir dialogen i boka noe glorifisert, og det blir litt for flinkt. Jeg er helt på det rene med at dette er en dokumentar, og at man ikke kan dikte fritt i en slik bok, men spenningen og emosjonene i boka forsvinner noe for meg i svak utførelse.
Når det er sagt er denne boka et av de bedre eksemplene jeg har vært borte i når det kommer til viktigheten og effekten av litteratur. Den treffer, og det er godt å kunen bruke bøker til å gråte litt eller mye, og det gjør jeg ofte i denne boka.
Sist sett
