Ønsker du en forfatter og en bok med særpreg kan det nok være smart å sniffe litt på forfatterskapet til Qiu Xiaolong. Aller best er den femte boken hans, ”Mandarinkjolen” og som ellers er det med Shanghai som bakgrunnsteppe. I boka arbeider den poesi- og matelskende førstebetjent Chen i et skjæringspunktet mellom det gamle og nye Kina. Shanghai har tilsynelatende en overflate som glitrer og skinner, men lengre ned i dypet lever gammel overtro, gamle tradisjoner og gamle skikker i beste velgående. Shanghai er stinn med mennesker med moderne tiders fancy elektronikk, men altså også er stinn med de gamle tradisjonene og skikkene. Byen har flust med mennesker som er full av sår fra kulturrevolusjonens overgrep, utrenskninger, rå omskoleringer, undertrykking og totale mangel på empati og respekt for menneskene. Shanghai er Kina på samme måte som New York er USA. Knapt noen steder på moder jord kolliderer de nasjonale særtrekkene hardere med de internasjonale impulsene, vanligvis med seier for de sistnevnte. Det er mye mellommenneskelig råskap i boka og det er også en merkelig råskap i form av diverse barbariske matretter som kineserne meg bekjent er alene om. Hva med skillpadde som blir plassert i et kar med en til formålet velegnet kraft som langsomt varmes opp slik at kjøttet får den optimale smaken? Varm apehjerne rett fra kraniet på den ennå levende apen skjerper ikke akkurat appetitten min, men forfatterskapet til Qiu har jeg så definitivt appetitt på. Han skriver så elegant, med høyst troverdige persongalleri hvis gleder, sorger, traumer, handlinger osv. blir så bra beskrevet at det er en fryd. Qiu injiserer også elementer fra arkitektur, mat, poesi, Kinesisk historie osv. på en naturlig og høyst interessant måte iden prosaiske teksturen. Rimelig store ord dette her, men Qiu Xiaolong er da også en stor forfatter som på en forførende måte er en kulturformidling fra et samfunn vi gjør lurt i å studere. Et samfunn som paradoksalt nok p.g.a sin mangel på demokrati er verdens ledende økonomiske stormakt og som kanskje reddet verden under finanskrisen for et par år siden? Det er også et samfunn hvor mange av enkeltindividene er varme mennesker det knapt er mulig og ikke bli glad i og leve seg inn i! Qiu Xiaolong er et såkalt ”must” og en forfatter du ikke bør gå utenom, det vil i så fall være en unnlatelsessynd!
Sist sett
