Bokelskere.no

Tenk at det ikke er startet en diskusjon om denne enda. ;) Jeg har gjort flere forsøk på å komme meg igjennom boken, men jeg sliter allerede med å holde interessen gjennom 5. kapittel i første mosebok.

Etter Karl Ove Knausgårds En tid for alt er jeg nå 100 sider ute i Det Nye Testamentet, og det er en fantastisk opplevelse. Leser langsomt og har ingen ambisjoner om når jeg skal bli ferdig, men boka er faktisk ikke så uoverkommelig, tror nytestamentet er på ca. 600 sider, noe som tilsvarer en mursteinsroman. Det jeg oppdager når jeg leser er minner fra barndommen, fra kristendomsundervisningen, fra min religiøse farmor, og ikke minst alle de myter og munnhell vi omgir oss med til daglig, uten å tenke over opphavet. En helt spesiell opplevelse, og med tanke på at jeg har hatt denne ambisjonen (å lese hele Bibelen) i kanskje 20 år, er det enormt deilig å faktisk være i gang. Lysten på å fortsette med myter og sagn fra andre religioner og kulturer er skjerpet, jeg tror kanskje Snorre-sagaene blir neste prosjekt. Til slutt en liten ting som jeg muligens bør nevne, jeg har et ateistisk livssyn (så ingen tror jeg er en karismatiker som er ute etter å frelse...). Men bibelteksten er lysende sterk å lese. Anbefales!

min far hadde same livssyn som deg. Han las heile bibelen og iallefall ein gong og gamle testamentet fleire gonger. Det er der dei gode historiene er, sa han.

Sjølv har eg prøvt fleire gonger utan å komma i mål. Likar best historia om Rakel og Lea og når dei stakk av med verdisakene til Laban(faren):)

Veldig enig i det du skriver Jesper. Bibelen er ikke bare kristendom, Bibelen er historie i tillegg! Snorre Saga leste jeg for mange år siden; det er også vår historie.

Og ikke minst så synes jeg det er viktig å vite hva man eventuelt sier nei til (dersom man ikke bekjenner seg til den kristne tro).

Jeg har også forsøkt flere ganger. Har bestemt meg for å lese Det nye testamente først, og er snart gjennom Matteus' evangelium. Får se om jeg leser GT senere. Jeg er ikke personlig kristen, men å lese bibelen fører til mange gjenkjennelser, noe som vel har med "barnetro" å gjøre.
EN av grunnenne til å lese bibelen er at man da trolig får større glede av å lese (den vestlige) vedenslitteraturen, fordi svært mange av romanene etc. i den vestlige kanon har referanser til Bibelen og dens personer og hendelser. Et godt eksempel er Øst for Eden av John Steinbeck. Og Dostojevskijs forfatterskap er i stor grad påvirket av kristendommen (NT).

Jeg er visst en av de få (?) ikke kristne som har lest Bibelen fra perm til perm? Skal heller ikke ta en diskusjon om Bibelens innhold (sannhet, fantasi, menneskeskrevet eller skrevet av Guds hånd), men man kan ikke diskutere Bibelens innhold uten selv å ha lest den. Bøker som er relatert til Bibelen, - eller skrevet av kristne/ikke kristne vil kun gi en subjektiv oppfatning. Og jeg har et problem med å forstå at noen kan bekjenne seg til den kristne tro uten selv å ha lest gjennom Bibelen og lagt opp sin egen mening.

Hvem av oss kunne f eks være med på en diskusjon om Min Kamp uten selv å ha lest boka/bøkene?? (Uten sammenheng for øvrig:-)

Et svar det står respekt av! Jeg er kristen, og har lest hele bibelen fra perm til perm tre ganger, og leser forøvrig i bibelen så godt som hver dag. Støtter det argumentet med at man får mye mer ut av mange andre bøker, det er mye henvisninger til bibelen man får med seg om man har lest Bibelen...