Bokelskere.no

Fint og vart om kjærlighet og sorg, men litt "treg". Det skjedde liksom ikke så mye..

Jeg brukte ganske lang tid på å komme inn i boken, men når jeg først gjorde det, var jeg trollbundet. Handlingen utspiller seg i den lille indiske landsbyen Ranikhet. Både livet i landsbyen og handlingen i boka beveger seg sakte. Hovedpersonen Maya har funnet en slags plass i dette samfunnet, etter at hun måtte samle seg og forsøke å bygge opp en ny tilværelse da mannen hennes omkom i en fjellklatrerulykke. Hun steller for den gamle Diwan Sahib, og hjelper han å renskrive en biografi. På dagtid underviser hun på den kristne skolen og hjelper til på syltetøyfabrikken. I fortellingen kommer vi tett på Maya og de andre karakterenes ensomhet, savn, sorg, skuffelse, stolthet, kjærlighet, omsorg for hverandre - og forsøk på å opprettholde et liv. Historien er vakker, lavmælt og poetisk. Leseren er ikke i tvil om at denne og den forrige boken, Et landskap av umulige lengsler, stammer fra samm penn. Men jeg synes nok at forrige bok hadde en noe tydeligere ytre handling.

Enig med deg. I tillegg lurer jeg på om forfatteren gikk lei på slutten. Hvordan gikk det med Charu? Ønsket mer detaljer enn at hun kom hjem på besøk en gang. Hvorfor gikk det plutselig ett lys opp for Maya vedrørende Veer? Og hva skjer videre med Maya?

Det er en helt konkret hendelse som gjør at Maya ser Veer i et riktigere lys. Den er helt avgjørende for avslutningen av boka - anbefaler å ta en kikk til hvis du leste litt raskt her :-)