Hermstad berører upløyd mark i denne boka (i det minste i norsk sammenheng), og har disputert med en etterlengtet avhandling. Det viser seg at både ofre og overgriperne har en følelse av å bli utvisket som individer i rettsprosessen. I tillegg er det svært interessant å høre overgripernes versjoner uten innblandinger fra parter i de aktuelle sakene. Hvorvidt behandling har noe for seg i denne sammenhengen er et legitimt spørsmål, men det er vanskelig å finne et svar. Hermstads betraktninger er reflekterte. Han beskriver fremfor å dømme og foreslår i stedet for å fastslå. En svært viktig bok som fortjener å bli lest av mange.
Sist sett
