Bokelskere.no

Gleder meg veldig til å lese denne!

Ja, nå har jeg lest meg gjennom de ulike kommentarene til denne boka. De fleste er jo positive.

La meg først si at jeg er en stor fan av Nygårdshaug og av hans livsprosjekt å promotere forskning som vår sivilisasjons redningsplanke, samt å gjøre oss alle mer oppmerksomme på viktige miljøpolitiske merkesaker. Og dette gjør han elegant i mange av sine bøker, blant annet i den såkalte Mino-trilogien og i de glimrende satirene Dverghesten, Nullpluss og Klokkemakeren. Selv 10-bindserien om Fredric Drum inneholder en rekke tankevekkende og bevisstgjørende kunnskap om Moder Jord.

Derfor ble jeg så inderlig skuffet over Chimera. Det starter bra. Innledningen, som genialt er skrevet i 2ndre person, er etter min mening noe av det beste forfatteren har prestert. Her kjenner vi lukta av forråtnelse og vi føler miljødestruksjonen på kroppen.

Men så starter historien. Eller det er vel egentlig det som ikke skjer. For det som starter for meg som leser er et politisk manifest. Og det er kjedelig å lese. Gjentagende kunstige monologer og dialoger om forskning, miljøkatastrofer og reduksjon i vår biodiversivitet blir kjedelig i lengden. I hvert fall når de strekker seg over 400 sider.

Nei, herr Nygårdshaug. Jeg har lest 19 av Deres bøker, men dette er langt fra den beste. Jeg vet ikke om det er forlaget som har gitt boka genrebetegnelsen Miljø-Thriller, men dette var langt fra noen thriller. Den ble et langt gjesp. Nei, gå tilbake til start og lag en spennende fortelling der polemikken kommer naturlig fram gjennom plottet, ikke der et relativt uinteressant plot blir en bakgrunn for et miljøpolitisk manifest.

Er svak for Nygårdshaug, og han innfridde denne gangen også. Jeg var så spent på denne eremitten, og ble litt skuffa da det var en israeler, hadde håpet det var Gotvin Solfeng, eller noen som kjente til hans meritter. Kjente igjen Karl-Ivar som traust og innadvendt østerdøl, men trudde kanskje han ville fortelle familien sin den store nyheten. Kanskje i neste bok? Når det gjelder miljøspørsmålene forfatteren peker på har han selvfølgelig rett. Men prøver vi ikke alle å gjøre noe?

Jeg liker rett og slett Gert Nygårdshaug. Han har et fantastisk persongalleri, og leker som alltid med navn: Zoe Wildt, Tom Bombadil, Heinz Schlendrian, Pilatus O'Boa og Karl Iver Lyngvil - herlig! Det ligger helt klart an til en oppfølger, av flere grunner. Vi prøver kanskje å gjøre noe med miljøspørsmålene alle sammen - men hvorfor i all verden er det fortsatt lov å produsere plastikkposer? Så lenge de er tilgjengelige i butikken, kommer vi hjem med dem... Og SAS har en kampanje for å samle inn avisene som leses på flyturene - hvor mye hjelper det når en flytur forurenser ufattelig mye? Det er for få forfattere som Nygårdshaug.

Jeg tror Nygårdshaug har latt alt annet enn tilfeldighetene råde i valg av navn på karakterene. Ta en titt på fire av de mest sentrale i plottet: Gauthier betyr "hærfører". Mikael betyr "lik Gud", og var den av erkenglene som beseiret Satan i bibelsk mytologi. Lev kan være kortform av "Leviatan, vokter av helvetes porter". Og Karl betyr "han som er fri". Tilfeldig? Neppe. Den som er interessert kan sikkert finne tolkningsmuligheter på flere av navnene i Chimera.

På bakgrunn av det Nygårdshaug skriver ang. oppdrett av scampi, så har jeg bestemt å ikke kjøpe det produktet mer. Vet heller ikke om han har sagt noe om oppdrettstorsk, men det vil jeg heller ikke spise. De aller fleste i Norge (og sikkert flere land) gjør vel noe hvis det blir lagt til rette. Det jeg ønsker meg mest nå er en container som kan fylles med plastflasker a'la shampo, vaskemidler, yoghurtbegre osv. Når det gjelder fly har jo reisen mange fordeler, og mange reiser samtidig, men bransjen jobber for bedre drivstoff.

Måtte lete opp navnet Tom Bombadil, Tolkien bruker også det. Synes kanskje at Lyngvil var vel treg, sjøl til østerdøl å være, er østerdøl sjøl.

har i hvert fall slutta å spise scampi etter Nygårdshaugs bok.

Var nok ei knallbok av Nygårdshaug. Dette vitner om god reachers nok ein gong.

Historien var absolutt spennende og aktuell, jeg syns Nygårdshaug sin bekymring for klima, fattigdom og befolkningsvekst er bra. Allikevel følte jeg meg utsatt for en "pedagogisk vitenskaplig manipulering" som jeg ikke likte. Boka fikk mer preg av forelesning i miljøproblematikk, med historien som bakteppe. Jeg hadde foretrukket det motsatte.

Flere hendelser i boka ble beskrevet med et merkelig, høytidelig, språk, som et eksempel; "Igjen var han blitt taus, plaget av det faktum at postkoitale kvinner fortsatte den prekoitale intimiteten på det personlig plan; hvor ofte hadde han ikke opplevd dette?" Dette var da en utrolig vanskelig beskrivelse av at mannen også tidligere hadde opplevd at kvinner ønsker nærhet etter et samleie, ikke bare før?

Nei, Chimera ble ingen favoritt hos meg.

Uansett, historien var fasinerende og jeg er fortsatt en stor fan av Nygårdshaug sine bøker. Også i denne boka ble jeg på en utrolig måte enig i de løsningene som ble valgt, selv om jeg også ble nysgjerrig på om Karli faktisk valgte den løsningen til slutt? Blir det også her en oppfølger, alt ligger vel til rette for det?

Jeg har også tidligere reagert på språket til Nygårdshaug - jeg har bare lest Mengele Zoo og Himmelblomsttreets muligheter og i begge forekommer det formuleringer der det virker som han har anstrengt seg for å skrive avansert. Det ødelegger ganske mye for meg, og er synd, for ellers synes jeg bøkene var gode på mange måter.

Så bra :). Håper du skriver hva du syns om boka?

Har akkurat fått den i hus-gleder meg jeg også!

En av de aller beste bøkene han har skrevet! Anbefales!

Etter denne kommentaren gleder jeg meg enda litt til!

En ny suveren bok av Nygårdshaug..

Er i gang, syns dette virker veldig bra. De to siste har skuffet meg noe. Her er han tilbake på sitt beste!

Klokkemakeren var jo rett og slett en genistrek, spør du meg.

Enig, begynner i kveld.