Vonneguts vidd er grenseløst, noe som gjør enhver tekst han har skrevet til en fryd å lese. Bluebeard er i utgangspunktet en usmakelig karakter. Han er søkkrik, usympatisk og emosjonelt avstumpet. Når en nesevis kvinne svimser inn i livet hans, blir imidlertid alt helt annerledes. Det beste med romanen er at karakterene fremstår som fullstendig realistiske. Man blir selv engasjert av å lese om dem, og slutten er med dette særdeles etterlengtet.