Bokelskere.no

Jeg har nettopp avsluttet boka og sitter her som et levende spørsmålstegn: Hva er det Langeland VIL med denne boka? Henge ut universitetsmiljøet? Henge ut selvopptatte middelaldrende menn som forliber seg i unge studiner? Henge ut kirketjenere fra Bamble og Alstahaug? Framheve seg sjøl som litteraturviter?

Komposisjonen er nok vel gjennomtenkt: man må liksom få med seg "hvordan det går", men hva så? I en roman på mer enn femhundre sider vil jeg gjerne komme tettere innpå iallfall noen av karakterene. Det greide jeg ikke her. Sannsynligvis er det tilsiktet fra forfatterens side, men for meg fungerte det ikke. Interessant bok, kanskje - men god bok? Nei.

Enig i det du skriver. Forsåvidt godt plott, jeg også ble nødt til å lese til siste slutt for å finne ut hvordan det gikk. Men jeg hadde hele tiden en Helene Uri-følelse mens jeg leste, og jeg også lurte på hva som var poenget med å bruke bl.a. universitetsmiljøet - annet enn å gi en kortlivet gjenkjennelse av et miljø. Jeg skjønte aldri Nadias motivasjon for hennes handlinger, hun virket litt blodfattig til å være 27 år. Da var det lettere å forstå Francis, selv om han også virket unødvendig tilbakeholden og kalkulert. Hvis man først har lært å bruke en mobiltelefon, kan man vel bruke den oftere enn hver 3.uke...??

At du ikke liker boka er greit nok, men jeg undrer meg over flere av de tingene du nevner, blant annet om Langeland sin bakgrunn. Det er vel ikke noe galt i å vise at en har en faglig bakgrunn når man skriver bøker? Det at Langeland selv kjenner dette miljøet så godt er etter min mening medvirkende til at boka er så bra som den er. Akkurat på samme måte som når en pensjonert politimann skriver krimbøker og en jurist skriver fra jus-miljø. Jeg synes det er et stort pluss når beskrivelsene fra de faglige miljøene er troverdige. Og kan irritere meg grønn når jeg leser bøker som omtaler "mitt" miljø med feilaktig informasjon og som avslører at forfatteren har lite peiling på hva h*n skriver om. Da hjelper det verken med et spennende innhold eller gode personskildringer.

Jeg kan ikke se at jeg har skrevet noe negativt, verken om Langelands bakgrunn eller om det faktum at han lar den skinne så tydelig gjennom. I likhet med deg mener jeg det er et pluss for miljøskildringen. Det jeg gjorde, var å stille noen spørsmål om hva han vil med boka si. Noen hint om det tar jeg gjerne imot.

Inntil videre fastholder jeg at boka ikke var særlig god, trass i at miljøet sannsynligvis er tatt på kornet.

Du undret deg over flere av de tingene jeg nevnte - hvilke ting var det?

I motsetning til deg så oppfattet ikke jeg boka som uthenging av verken universitetsmiljø, middelaldrende menn eller noen andre. Jeg har i alle fall tolket det som om at det er din oppfatning.

For meg så var boka morsom, ironisk og ganske treffende i mange av sine beskrivelser, både av mennesker og byråkratiet på universitet. Meningen med boka? Å underholde leseren, og det har han etter min mening klart. En herlig og spennende underholdningsbok.

Jeg oppfattet ikke, jeg spurte. Hvis det er slik at forfatteren ikke har ment å henge ut noen (ikke engang den småfjollete hovedpersonen sin?), men bare å underholde, - OK, så kjøper jeg det. Men han treffer altså ikke alle sine lesere hjemme. Morsomme/pinlige episoder og ironiske betraktninger, ofte helt isolert fra resten av handlingen, makter ikke å engasjere meg gjennom over 500 sider. Hadde det ikke vært for Petter Dass-historien, hadde jeg nok ikke orket å fullføre.

La oss fortsatt være uenige.