Leste denne første gangen på norsk i en alder av fjorten år. Husker at det var en veldig spennende (og til tider litt skummel) historie. Gjenlesningen på originalspråket skuffet meg ikke. Tilsynelatende er det kanskje ikke verdens mest dype historie, men jeg liker den likevel:)
En slags skummel vri av Alice in wonderland og Narnia hvis man bytter ut kaninhullet og klesskapet med en dør der det vanligvis er murstein bak. Jeg likte veldig godt hvordan Coraline fant døren til den andre verdenen, og hvordan forfatteren fikk frem at Coraline ikke følte seg helt ønsket i vår verden. En ganske interessant utvikling, først tror man at stedet bak døren er rene paradiset, men så man sine mistanker etter at de snakker om å sy knapper i øynene til Coraline ... Kan godt være at boken ikke har noe egentlig budskap, men ut fra det jeg kunne se viser det oss at frykt kan overvinnes og det velkjente "vær forsiktig med hva du ønsker deg"-prinsippet. Men det er min tolkning:)
