Bokelskere.no

Fenomenologisk sosiologi benekter abstrakt eller Platonsk "realitet" (entall) og aksepterer kun sosiale realiteter (flertall) som er definert av menneskelig interaksjon og spilleregler, og avgrenset av databehandlingsferdigehetene til det menneskelige nervesystemet.

Ifølge pragmatismen har ideer mening kun i konkrete menneskelige situasjoner, "sannhet" som noe abstrakt har ingen mening i det hele tatt, og det beste vi kan si om noen som helst teori er "Vel, det ser ut som det fungerer, i hvert fall for øyeblikket".

Instrumentalisme understreker at en ide sin status kommer an på instrumentene som brukes til å teste den, og kommer til å endres i det instrumentene forbedres.

... Alt dette er teorier som springer rett ut fra eksistensialisme og fenomenologi, og er bare en brøkdel av det som mange er redd for. Relativismen, baby. Bring in the weirdos!!

Som alltid vet jeg ikke om jeg henger med når du skriver;) Særlig de siste setningene er uforståelige for meg og jeg kan lite om sosiologi. Jeg prøver likevel.

Sosiale realiteter skapt av menneskelige fellesskap er helt nødvendig for at samfunn kan finnes. Enig?

Sannhet som noe abstrakt gir vel ikke mening. Alt som er og skjer, gjør det bare så lenge noen oppfatter at det er og skjer. Og hva hver og en oppfatter at er og skjer er subjektivt. Altså alt er relativt.

Samtidig må menneskene komme fram til noe felles for å kunne fungere i sammen. Sosialisering. Og instrumentene, analyseapparatet eller teoriene er bare tilgjenglige for oss om vi er trenet i å forstå de. Uten slik trening vil vi ikke engang kunne ha denne diskusjonen eller avsløre at sannhet ikke finnes?

Jeg avviser altså ikke all relativisme eller subjektivitet, men mener at hvis intet kan begripes eller gripes og alt flyter, så blir det ganske fritt fram for de som hevder at absolutter og evige sannheter finnes. Det kan høres ut som et paradoks, men er det kanskje ikke. For mennesket søker i mot en viss orden. Det er et overlevelsesinnstinkt.

Balanse oppnås om mange nok settes i stand til å tenke selv, gjøre seg opp en mening og dele en virkelighetsforståelse med andre slik at de kan uttrykke meningen på en måte som er forståelig for andre.

Du henger ikke med fordi jeg er trøtt og ikke gidder å skrive mye ;) Dessuten tenkte jeg at det hadde vært fint med litt teorier, siden jeg ellers filosoferer "på egen hånd". Det eneste jeg kan gjøre her og nå, er å henvise til R.A. Wilsons "Quantum Psychology", innlegget mitt var inspirert av den.

Alt er relativt, subjektivt osv, teorier også, dem kan man finne på med en liten universitetsgrad, ikke no' problem. De er ikke allvitende, men jeg liker dem fordi de prøver å få orden på ting. Selvfølgelig søker mennesket mot en viss orden. Det er jeg helt enig i, og jeg elsker overleveslsesinstikt også. More of that! ;) (er litt trøtt nå, men fortsetter kanskje i morgen?)

P.S. Hadde nettopp en aha-opplevelse da jeg leste innlegget ditt igjen.. Det relative går gjerne over i det absolutte, ja, så .. I stick to gravity. And to "whatever works".