Denne romanen er deilig lettlest men likevel med et godt språk, den er hylende morsom og forferdelig trist (gråt masse underveis), man kjenner seg igjen i periodene personene går gjennom, og det aller beste er kanskje at man blir så veldig glad i hovedpersonene, Emma og Dexter. Egentlig ble jeg mest glad i Emma, for Dexter er helt uspiselig til tider (men veldig morsom også). Anbefales på det varmeste:)
Tips: Les den før filmen kommer i november!
Sist sett
