Jeg sakset følgende formaning fra Alberto Manguels "En historie om lesning", som han fant i en kostbar bok fra renessansen:
"Min mesters navn er skrevet her, så; Fingrene av fatet der! For om du skulle stjele meg, ditt hode vil det koste deg. Se nedenfor, og du vil se et billede av galgens tre; så vokt deg vel for slike grep som sender deg i galgens rep."
Kanskje jeg skal utstyre mine bøkers ex libris med den teksten heretter?
Viser 14 svar.
Jeg låner ut bøker i øst og vest. Noen får jeg tilbake, noen blir glemt, og noen reiser på videreutlånsturneer, og er innom 4-5 lesere før de plutselig er tilbake i hyllene mine igjen. Jeg elsker å dele en god bok, og synes det er stas om boka får leve videre etter at jeg har opplevd den.Noen ganger spør jeg etter bøker jeg har lånt ut, men ddet er ikke ofte. Og så minnet dette med om at jeg har 4 bøker jeg selv skal få tilbakelevert etter sommerelesingen.
Jeg låner bort bøker, og får dem nesten alltid tilbake. Noen bøker er så innmari gode at jeg ikke klarer å ha dem for meg selv, men gir dem bort til folk jeg tror vil elske dem.
Jeg låner bort bøker som kan erstattes. Fsktisk prakker jeg dem på folk. Så glemmer jeg øyeforblikkelig hvor jeg har gjort av dem. Enten kommer de tilbake, ellers har noen glede av dem. Jeg kan kjøpe en ny hvis jeg trenger den igjen. Noen bøker kjøper jeg konsekvent flere ex av, fordi jeg vet at jeg sender dem med folk ut av huset stadig vekk.
Opplevelsen av boka står jeg aldri i fare for å miste, og bokstaver på papir feller jeg ikke tårer over om blir borte.
Jeg låner helst ikke bort bøker. Ikke dvd'er heller for den sakens skyld. Etter flere ganger å ha opplevd at jeg enten ikke får igjen det jeg låner bort, eller ting er ødelagt når det kommer tilbake til meg, så har jeg blitt veldig gjerrig på tingene mine. Mamma kan låne av meg, for der vet jeg at jeg får igjen helt og pent. Men sånn ellers... nei.
Jeg låner bort bøker til de jeg stoler på. Får jeg ikke tilbake er jeg heller ikke redd for å mase. Har opplevd at bøker jeg har lånt ut har forsvunnet eller blitt ødelagt, og de som er ansvarlige for det får ikke låne mer.. Når jeg låner noe av andre tar jeg ekstra godt vare på det, og selvfølgelig skal det levers tilbake, så da forventer jeg det samme selv.
Jeg låner bare ut til de som jeg vet leverer tilbake. Har opplevd at jeg må spørre om å få bøkene tilbake og da er det slutt på min velvilje til å låne ut bøker til vedkommende. Jeg låner også av andre, disse bøkene plasseres for seg og har aldri glemt å levere tilbake. Har med ryddighet og respekt for andres eiendeler å gjøre. En selvfølge å levere tilbake. Har navn i alle bøkene mine, fiffig den formaningen du kom med her:-)Kan ikke misforstås!
Det var da en gruoppvekkende advarsel! Har du negative opplevelser i forbindelse med bokutlån, så bruk den! Sjøl låner jeg ut bøker en sjelden gang, men bare til venner jeg vet vil levere tilbake med tid og stunder!
Jeg liker ikke hverken å låne av andre, eller selv låne bort bøker.
Ikke alle er så nøye på å levere tilbake, og en av de tingene jeg hater, er det å mase på å få tilbake ting jeg har lånt bort.
Så jeg står aldri først i køen når det gjelder å låne ut bøker, filmer etc.
Jeg har bøker jeg låner ut og bøker jeg ikke låner ut. Dvs du kan gjerne få lese boka, men da må du komme på et lengre besøk, for den får ikke forlate huset alene. Men det gjelder førsteutgaver og bøker det ellers er vanskelig å erstatte, andre bøker låner jeg villig vekk, og som regel får jeg dem tilbake.
Den var fin;-D Jeg føyer meg nok til rekka av folk som bare låner ut til høyst tillitsverdige personer!! Som min mor og mine aller beste venner, ingen andre..
Au da, jeg kjenner meg litt truffet her. Jeg har faktisk to bøker jeg har lånt av andre, og som jeg ikke får levert tilbake selv om jeg gjerne vil. Jeg lånte disse bøkene i løpet av studietiden, og har mistet kontakten med deres rette eiere. Jeg har forsøkt å finne eierne, på ymse kreative måter, uten å lykkes.
Jeg har mistet bøker på denne måten selv også, lånte dem ut til mennesker jeg senere har mistet kontakten med. Får jeg bare håper og tro at også har gjort en innsats for å finne meg og levere bøkene tilbake...
Veldig bra skrevet!
Låner sjelden ut bøker, men om jeg skal gjøre det må det være til folk jeg stoler på og som jeg vet kommer til å behandle de bra.
Den var toppers!! Hadde mine forlengst forsvunne bøker hatt den skriften så kanskje de ikke hadde vært forsvunnet. Men, har lært leksa, skriver navn og låner sjelden eller aldri ut mer. :O) erfaringens sure eple..
Den var ikke dum:-)
Selv har jeg navn i alle bøkene mine, og jeg har noen ganger opplevd at "venner" har sagt; neida, de har ikke bøker som er mine som de har ikke levert tilbake. Da har det vært veldig greit med en tur i bokhylla deres og hentet boka mi...