Jeg synes historien rundt Johan og Mai, sykdom og død er en viktig en, men jeg synes ikke Ullmann leverer på topp gjennom hele boka. Det er anslagsvise ømme, såre og nære beskrivelser som griper en og som og driver en til å lese videre. Både Johans beskrivelse av forholdet til livspartneren sin og til sykdom og død (både sin egen og andres). Men jeg synes det er en del som skurrer. Det virker som om Ullmann har har plantet en del informasjon i fortellingen for å få den til å gå opp. Spesielt har jeg vanskelig for å tro på morens årsaker til å svikte sin ektemann på dødsleiet, men ser at det er brukt for å begrunne og sannsynliggjøre hovedpersonens egen redsel for sykdommen, og det å skulle bli forlatt. Jeg synes også det fungerer dårlig å dele slutten i to og fortelle den to ganger. Den første slutten kommer veldig brått på, og det blir et antiklimaks å fortsette å lese etter at Johans død først har inntruffet. I tillegg synes jeg det blir påtatt når vi så blir presentert med hans versjon av dødstidspunktet. Jeg skulle ønske at Ullmann enten hadde valgt å dele beretningen i to hele veien, for å gi Mais og Johans versjoner fullt og helt, eller stolt på at den siste av de to sluttene kunne formidle det hun ønsker å si.
Sist sett
