Enda en bok fra finskpensumet ifjor. I likhet med "Sju brødre" er det en bok som så godt som alle finlendere har hørt om, og den bygger delvis på tradisjonen i "Sju brødre", f.eks. en kollektiv synsvinkel. Den skifter mellom flere i en gruppe.
I utgangspunktet var jeg ganske skeptisk må jeg innrømmme, men det gjorde inntrykk på meg da jeg skjønte at Linna beskriver krigens brutaliteter nettopp for at man skal skjønne at det er ikke noe heroisk med krigen. Hadde inntrykk av at noen av guttene var påvirket av romatiseringer av krigen, eller så på det nærmest som en lek. Men at de senere begynte å se meningsløsheten med den.
Samtidig virker det som Linna beundrer slike scener der en av soldatene virkelig gjør noe heroisk, uten egentlig å skjønne omfanget av det.
Det er kanskje ikke uten grunn av den skapte stor debatt i Finland i sin tid, og i dag også regnes som en av de store finske klassikerne. Mitt inntrykk er at Linna viser oss den store kontrasten mellom nasjonalromantikernes bilde av krigen på den ene siden og virkeligheten på den andre.
En eneste ting jeg har å si på denne boken er at den er oversatt fra den svenske oversettelsen i stedet for den finske originalen. Jeg har ikke lest den på finsk ennå, men det jeg hører er at Linna har tatt i bruk mange dialekter for å gi karakterene personligheter. Og på det planet synes jeg at den norske oversettelsen gjerne kunne tatt i bruk flere dialekter, men det er min mening.
Sist sett
