Bokelskere.no

Likte ikke denne noe særlig, er så lei enstøinger som blir dømt til å begå heslige ugjerninger. De begås vel også av folk som er sosiale og har familie etc. Håper Karin Fossum velger å ikke bruke gjerningsmannens psyke i sin neste bok. Jeg har ingen interesse av å forstå en som begår grusomme handlinger, den må stå til ansvar som gjør dem. Alt annet blir en slags unnskyldning.

Jeg ser ingen motsetning? Mellom forstå og stille til ansvar?

Men jeg opplevde uansett at Riktor nettopp ble stilt til ansvar for sine gjerninger. Uten å avsløre for mye om slutten - så går han jo fra å være en slags helt i egne øyne, til å ikke kunne opprettholde den fortellingen mer.

(Jeg skrev opprinnelig litt mer detaljert, men slettet det og skrev på nytt - sorry, hvis det er dumt for noen.)

Vel.....jeg kan nok på rent generelt grunnlag dele dine synspunkter her. Men når det gjelder bøker og krim legger jeg gjerne vekk fornuftige tanker om hva som er rett og riktig, moralsk forsvarlig o.s.v. Da er det spenning, uhygge og gjerne problematiske sinn som teller. Å prøve å forstå gjerningsmannens psyke anser jeg ikke som viktig når jeg leser krim. Det som betyr noe da er å bli dratt inn i handlingen, føle spenningen og kjenne på uhyggefølelsen. Jo verre jo bedre. Om morderen ikke står til ansvar for sine handlinger er selvfølgelig greit. Jeg elsker psykologiske thrillere, og jeg mener Fossum mestrer denne sjangeren på en utmerket måte. Hadde det vært opp til meg kunne hun gjerne ha problematisert handlingen i sin siste bok enda mer. Krim skal være spenning, grøss og gru, gjerne uten noen moralsk pekefinger. Men det må gjøres troverdig og intelligent.