Jeg elsker Jan Kjærstad`s forfatterskap. Nok en gang har han klart å få meg inn i en annen verden og den magien som finnes der. Han skriver godt og billedlig. Hans mange tråder og vinklinger gjør bøkene hans spennende å lese. Også denne! Anbefales.
Viser 14 svar.
Kommet i gang med denne nå....er enig med deg. Fengslende måte i skrive på her. Jeg liker denne bedre enn Marions slør...
Psst. Marions Slør er av Roy Jacobsen, ikke Jan Kjærstad. :)
Ja, søren har du sett slikt...vi hadde den i lesesirkelen da den kom ut. Det jeg (kanskje) mente å si er at jeg liker denne bedre enn Speil (og det er vel en tidlig av han)..selv om den hadde handling fra Trondheim. Fikk litt gjenkjennelses-glede på noen av de første sidene av Normans område ved at han nevnte en av mine yndlingsoster også (Manchego), selv om han gikk over til vanlig gul-ost, he,he...
Speil er en av de gode gamle, men ørlite granne kryptisk, om jeg husker rett. Jeg tror for øvrig at den boka som kan falle lettest i smak hos dem som ikke er ihuga Kjærstad-fans, er Jeg er brødrene Walker. Tematikken er mye den samme, men språket er mer lekent. Dessuten er den ganske så visjonær! Og her er litteraturen sprengstoff, bokstavelig talt! :)
Den "Walker" har jeg hatt liggende nedlastet i lydbok et helt år...ikke fått lest den enda..nå for tiden rekker jeg ikke flere enn en eller to i uken; og har bestemt meg for ikke å stresse med det jeg ikke rekker....
Bøker skal ikke være et Marathon som det gjelder å komme gjennom så raskt som mulig. Husk å ta deg tid til å nyte hver side, hver setning, hvert ord. :)
Ja, du har så absolutt rett....datteren min lurer på hvordan jeg får fordøyd, og kan huske bøkene når jeg leser non stop...og så raskt det lar seg gjøre.
Jeg leste akkurat denne boken, og som sist jeg leste Jan Kjærstad, blir jeg slått av samme tanke. Dette er en forfatter som gjerne VIL være stor, men det han har på hjertet er rett og slett tåpelig. Han skiller i denne boka mellom bøker han kaller sjokolade eller seil. Den er for meg til nød sjokolade-- veldig langt unna en seilbok, som får meg til å se nye perspektiver. Når ble bøker viktigere enn virkeligheten? Kjærlighetshistorien skildrer han veldig vakkert,men der stopper også bokas kvaliteter! Jeg ble rett og slett selv litt kvalm av den!
"Når ble bøker viktigere enn virkeligheten?" : Jeg tror man må ha sansen for Kjærstad for å se det flotte i det han skriver. Han er vel som Murakami, han skriver om ting som ikke er helt normalt/virkelig. Men det kan likevel gi en leser med sansen for slikt en god opplevelse.
Ja, "god opplevelse" er dekkende sagt....en fin blanding av litteratur og kjærlighet i denne - innpakket i et vakkert språk. En estetisk nytelse å lytte til. Anders Ribu leser den med følelse.
"Diskusjonen" ovenfor tydeliggjør at Kjærstads språk ikke når fram til alle. Men Gud for en velsignelse hans bøker er for dem som forstår ham. For å bruke et Kjærstadsk uttrykk, så får Normans område på samme måte som samtlige av hans romaner virkeligheten til å slå sprekker, slik at vi oppdager (kanskje mer aner enn forstår) en utvidet, viktigere og mer sanselig tilværelse. Det er mer. Og slik jeg gang på gang er blitt slått i bakken av hans tidligere romaner, ser jeg nok en gang hvilket sprengstoff som ligger i god litteratur, det samme krutt som gjør fiksjon ikke viktigere, men virkeligere enn virkeligheten.
Helt klart! Forstår man Kjærstad, så vil man oppleve bøkene som fantastiske :)
Gleder meg til å lese! Henger meg på din ubetingede hyllest til en av Norges aller største forfattere.
Gleder meg til denne...venter på lydboken som Anders Ribu holder på å lese inn.
Sist sett
