Jeg synes alt som skjer hos Arto er usannsynlig, helt fra starten av. Det er på en måte befriende. Men man må liksom være klar for å lese det.
Viser 1 svar.
Harens år er en av Paasilinnas tidlige bøker (1976). Den er et godt eksempel på hans burleske beretninger. Boka er lettlest og fengende med saftige personskildringer samt fine innslag av solid hjemmebrent badstuhumor. Fortellingen er neppe ment å være en autentisk historie, så her er det bare å slappe av og la seg rive med i Paasilinnas underfundige univers. Skulle man komme til å kalle bøkene for typisk finske, behøver det ikke å ligge noe negativt i det. Alle land har vel et eller flere typiske trekk som kan fremstå mer eller mindre sjarmerende avhengig av øynene som ser.