Bokelskere.no

Ja, Gud og tro har oppstått fordi man ikke har kunnet forklare visse fenomener, det er jo hevet over enhver tvil. Spe på med vissheten om at man ikke bare skal dø, men at verden skal gå videre, at det er ting man ikke får ta del i, vissheten om evigheten, og behovet blir presserende. Så ble tordenværet forklart, deretter vår skapelse, og nå, i våre dager, finnes det forklaringsmodeller som kan beskrive kjærlighet (og andre ting vi opplever som transcendente) som et av mange sosiale atferdsmønstre vi har tilegnet oss gjennom evolusjon. Troen kan også forklares, men ikke dens objekt. Vi skeptikere lurer vel på hva dette gjenværende usynlige skulle være, og hvorfor vi skal stole på den individuelle hjernen når den forteller sin eier at det finnes "noe mer". Vitenskapen har den fordelen at den kan nærme seg det objektive i den forstand at flere mennesker kan observere og registrere det samme, den er slik sett fordomsløs, selv om den nødvendigvis må være betinget av våre begrensninger og av vårt sanseapparat. Jeg er en av de som vil hevde at den likevel er mer pålitelig enn individuelle opplevelser av transcendens og fantastiske historier, som til syvende og sist må være troens skjelvende grunnmur.

Jeg leser med stor interesse alle innleggene i debatten som jeg, sammen med Per Kristian og deg Knut-Arne, har satt i gang om gud og gudsbegrepet. Jeg burde vel ha kastet fyrstikken og løpt, men jeg synes likevel at det burde komme et eksempel på tankegangen min. Eksemplet kan være tvilsomt ut fra posisjonen man er i, men for meg er det godt nok. Til tross for alle tenkelige logiske svikt.

For et par hundre år siden kjente man ikke til radiobølger. Altså ville enhver diskusjon om de fantes, eller ikke , være totalt uinteressant. Om noen følsomme (tilsvarende elektriske spenninger) mennesker oppfattet disse bølgene fra universet, eller hvor de kom fra . kunne de ikke forklares og i verste fall ble det regnet som galskap. Da vi endelig oppdaget disse kreftene , "temmet" vi dem til den trådløse telgrafen, radio, fjernsyn, mobil o.s.v. Vi ser ikke disse bølgene, men de er der. Vi kan ikke gjøre bruk av dem uten kunnskapen og utstyret som kan omdanne dem. Knuser jeg TV-apparatet mitt har ikke det noen virkning på f.eks. NRK. De sender ufortrødent videre. Altså kraften (radiobølgene)finnes fortsatt. På samme måten ser jeg på det som vi kaller for "Gud". Når jeg en gang dør fortsetter det som "er" videre til all evighet. Det sies at forfatteren Per Sivle rotet seg alt for langt inn i bl.a. disse spørsmålene vi diskuterer her. Han ble gal til slutt og gjorde ende på seg selv. Jeg tar det heldigvis mer piano. Det er bare slik - tenker jeg.

(Men det går jo an å få et nytt TV-apparat som har bedre kvalitet og tar signalene bedre inn enn det som ble kassert)