Peter Bagge er kongen av amerikanske undergrunnsserier - eller i alle fall neste fyrste i arverekken etter Robert Crumb. Seriene om Buddy Bradley regnes vel som et slags hovedverk i en lang og brokete produksjon, med slackeren og hedonisten Bradley som en komisk og misantropisk gjennomgangsfigur.
Her får vi møte figuren i Seattle midt under grungeeksplosjonen, uten at dette føles spesielt datert av den grunn. Vi møter blant annet hans kollektivsamboere, kjæreste og et møte med en bror med så ekstreme meninger at man må grøsse, spesielt i disse tider. Bagge har en komisk timing som få serietegnere klarer å gjøre han etter i lengre historier - det er rett og slett hylende morsomt, men også ettertenksomt innimellom.
Kan ikke annet enn å tvinge deg til å lese dette om du vil eller ikke. Kom igjen!
Sist sett
