Bokelskere.no

Dette er den ene boka av Dickens jeg i det minste har hørt om og kjente til, gledet meg derfor til å lese den. Jeg kjenner igjen skrivestilen (satire og ironi som du nevner) og hans flotte personskildringer, men bortsett fra det så er den helt ulik. Det er forfriskende å lese 2 så forskjellige bøker av samme forfatter. Virker som mange av dagens forfattere holder seg til samme historien gang på gang.

Der jeg koste meg med mat og drikke i The Pickwick Papers, føler jeg med lille Oliver der han går sulten. For ett fælt sted verden kan være.

Gleder meg til å nøste opp trådene, selv om jeg har min teori :-)

Etter tretten kapittel: Vi skjønner at det er noko som koplar Oliver til måleriet. Og Bill Sikes er introdusert. Det lyt vere ein grunn til at han er med i forteljinga ...

Dickens har altså klart å skape interesse hos "the intelligent reader" for korleis dette skal utvikle seg - heilt nødvendig, for romanen vart fyrst seld som hefte, som ein føljetong.

Mens eg, gripen av møtet mellom Nancy og Rose, nærmar meg slutten av romanen, les eg i Dag og Tid for 16.9.2011 at Dostojevskijs fyrste spørsmål etter at han slapp fri frå Sibir i 1854, var: "Kan eg få den siste Dickens-romanen?" Eg skjønner han godt.