En diktbok av Geir Gulliksen som gav meg fine Se på meg nå. Et ansikt som minner om norsk politikk er ikke like fin, men det gjør ikke noe, for Se på meg nå var eksepsjonelt fin og likesom i en klasse for seg. Uansett, her er et utdrag:
hun hadde ikke trodd at hennes egne barn kunne dø før hun selv skulle dø
hun hadde for øvrig aldri forstått at vi som var sønnene hennes virkelig
kom til å flytte hjemmefra, hun ventet fortsatt på at vi skulle komme hjem
hun holdt middagen varm hele dagen og kastet den dagen etter