Bokelskere.no

Javisst finnes det også råtne egg i østlandskurven, det er vel kanskje aller flest av dem ettersom jeg kjenner flere østlendinger enn folk fra noen andre landsdeler. At han snakket flytende jiddisk sier bare noe om oppdragelsen og hvor sterkt kulturpåvirkningen sto hos han. Ja, han snakket det flytende. Hans besteforeldre var polskjødiske av gammel slekt, de flyktet derfra rett før annen verdenskrig. Jeg syntes det absolutt var noe i veien med han ettersom hele hans tankesett var fullt av løgner, bl.a. Årsaken til at jeg fortsatt leser østlandske forfattere er vel at jeg ikke har blitt påtvunget noen ubehagelig kulturforskjell fra dem... Når det finnes veldig mye bra lesestoff her ute, føler jeg ikke noe akutt behov for å oppsøke det jødiske. Pleier du å utsette deg selv for noe du har sterke aversjoner i mot? Hvis du ikke kan fordra marsipan, smiler du og tvinger deg til å spise det fordi du skal virke tolerant overfor dem som serverer deg? Ok, den var kanskje litt drøy den lignelsen, men jeg tenker du ser hvor jeg vil hen;-D

Vel - jeg HAR forsøkt å tvinge ned blåmuggost for å være høflig, men det stoppet midt i forsøket, for å si det sånn. Skalldyr spiser jeg i finere selskap om jeg må, selv om det ikke "gir meg noe". Var det svar godt nok? Overført til det litterære: svaret er delvis. Jeg leser ikke blod-og-gørr-bøker, men jeg har forsøkt å utfordre meg selv ved å teste ut bøker/sjangre jeg ikke egentlig tror jeg vil få noe ut av. Noen ganger har jeg hatt rett, noen ganger har jeg tatt feil.... Jo'a, jeg skjønner godt hvor du vil hen, og er ikke 100 % uforstående, man er jo pukka NØDT til å prioritere med all den litteraturen som finnes her i verden. Men du er vel med på at det kan være verdt å gå noen runder i blant på hvilke kriterier man selv legger til grunn for valgene? Det eksemplet du bragte til torgs, ga meg vann på mølla, fordi jeg har lest såpass om og av jødiske forfattere at jeg kan si at det ikke går an å slå "jødiske forfattere" i hartkorn - det er så utrolig mye forskjellig det er snakk om! Det kan være vi ikke kommer så mye lenger om dette temaet? Ikke at jeg ikke vil diskutere det videre, om du vil, men det er mulig at vi allerede har klart å formidle til hverandre hvilke synspunkter hver av oss har her? Eller hva tenker du?

Jeg setter pris på en god debatt, selv om kanskje busta fyker;-D Jeg oppsøker ikke krangel med vitende og vilje, akkurat, men mener det er en menneskelig styrke om man tør å ta en runde, og du viser definitivt karakter her. Kunne jeg gitt en stjerne for det alene, hadde jeg gjort det;-D I og med at dette ikke er en krangel, er det i hvert fall en god belysning av et tema innen den opprinnelige tråden! Ja, det er vel verdt å gå runder med seg selv, og det setter tankene i sving når man får innspill fra andre også;-D

Jeg skygget ikke unna debatten i går kveld, jeg bare bukket under for søvnbehovet! Syntes vi hadde en fin diskusjonsrunde i natt, jeg også - og kan bare tiltre det du sier: slike runder, med seg selv og med andre, er det vel verdt å ta iblant! :-D

Jada, selvfølgelig, du har noe jeg ikke har, du har friheten til å lese bøker av jødiske forfattere (jeg er ikke fri - fra mine egne fordommer og aversjoner), og jeg mener fortsatt ikke noe vondt om jøder generelt, møter jeg noen skal jeg gi dem kreditt og la dem motbevise den tullingen som har nørt oppunder forestillingene mine... Enhver som liker noe som blir kritisert av andre har grunn til å reagere, det er blant menings- og ytringsfriheten vi setter høyt. Selv har jeg toleranse som fanesak, selv om det ikke hindrer meg i å ha fordommer (har forøvrig hatt en liten runde med fordommer med Solveig). Jeg ser bare ikke hensikten i å late som noe som helst, for det er bare ikke meg. Og beklager å måtte si det, men jeg gjør ikke denslags bare for å være høflig engang... Ingen blåmuggost på meg heller...;) Husk endelig på at selv om du har lyst til å inspirere meg til å lese bra bøker du har lest, kritiserer jeg slett ikke din smak, bare det faktum at det finnes en stor mulighet for at jeg ikke finner samme gleden i dem fordi aversjonene blir for mye for meg...

Svarte deg visst implisitt i mitt innlegg ovenfor for et halv minutt siden, men bare for å gjøre det "klinkende klart": følte meg hverken støtt på mansjettene, tråkket på tærne eller "smakskritisert" av deg i går, jeg - jeg syntes tvert imot vi hadde en konstruktiv og bra diskusjon! (Så kan vi jo begge klappe oss selv og hverandre på skulderen for dét, hurra!) Nå tar jeg helg fra forumet - men vi "sees" nok i trådene rundt omkring senere, så på gjensyn og god helg! :-D

Håper det ble en bra helg for deg! Du er reflektert og forholder deg flott til det å diskutere - jeg tar gjerne en runde senere også... Man skal ikke beskylde speilet for hva man ser i det, man ser til tider ting litt klarere da. Forøvrig er jeg ganske klar over hvordan jeg er, jeg har Aspergers og analyserer mine egne svake sider (de sterke også, men de er jo mindre interessante enn de svake..) nesten som for å få en innholdsfortegnelse. Det plager meg heller ikke å dele hva jeg mener, men jeg vil helst føle meg "invitert" først. Diagnosen er ny, men analysen av meg selv er gammel.. Jeg synes det er spennende å se hva som skjer når man kommer med en meningsytring! Der kommer vel det konstruktive inn i bildet! Man MÅ jo bare bruke det til noe! He he

Det er fint med nettet, man plager ingen på rare tider av døgnet, for man ser meldinger først når man kommer på.. Jeg er natterangler til tusen og er så heldig at jeg jobber på den tiden av døgnet jeg er mest energisk - kveld og natt.. Ikke A-menneske, med andre ord, jeg hører hjemme lengre ut i alfabetet! Jeg setter pris på at andre er oppe om natta også..

Jeg har (på overtid) lært å bruke se-svar-du-har-fått-funksjonen oppe i høyre hjørne, så nå blar jeg meg bakover i svar jeg har fått siden sist: ergo blir kronologien i mine svar til dine svar til meg (komplisert, dette!) litt bakvendt! Jeg konstaterte i et annet svar til deg for noen minutter siden at vi åpenbart er på linje når det gjelder Kielland - nå ser jeg at vi tydeligvis har samme innstilling til nett-diskusjoner også! (Følte meg bare litt "avslørt" når du har merket deg at jeg også har postet innlegg sent på natt... ;-P) Det er mye jeg ikke vet om Aspergers, men jeg er klar over at det kan arte seg veldig forskjellig fra person til person. Det jeg har trodd var fellesnevneren (du får unnskylde min uvitenhet), var at man sliter med "samhandling" (beste ordet jeg kunne finne i farten) med andre mennesker, og dermed ville jeg tidligere antatt at det å delta i nettdiskusjoner ville være vanskelig for en "Asperger-person". Dermed har du punktert den feiltolkningen hos meg - ikke noe i dine innlegg som skiller dem fra en hvilken som helst annen reflektert og hyggelig bokelskers innlegg, bortsett altså fra at du selv forteller at du har Aspergers. Jeg skjønner at det sikkert byr på en rekke(?) utfordringer for deg, altså - men om flere er som meg, bidrar du jommen til å nyansere forestillingene om Aspergers - bare ved at det er dønn umulig å lese diagnosen ut av innleggene dine! (Jeg har litt uklare forestilinger om hva slags forestillinger jeg egentlig hadde - men i alle fall at jeg skulle kunnet identifisere "noe", om ikke annet ut fra litterære preferanser og sånt... Der avslørte jeg antagelig akkurat hvor uvitende jeg egentlig er... Huff.)

Det er gjerne direkte kommunikasjon som kan være et problem for aspergere, på nett eller skriftlig i det hele tatt, slipper en å fortolke ansiktsuttrykk eller intonasjon og lure på hva vedkommende egentlig mente.. Du skal ikke føle deg flau over uvitenhet, jeg visste ikke hva Aspergers var selv for et år siden.. Hvis andre fortalte meg at de har Aspergers, ville jeg bli veldig interessert i hvordan situasjonen er for dem. Jeg har bare visst i snart 20 år (av 32) at jeg ikke er helt A4.

De fleste utfordringene mine er av sosial karakter, å håndtere stress er vel det verste jeg kommer ut for. Mange mennesker samlet på ett sted er en god nummer to.. Det er nemlig veldig slitsomt og tapper meg for energi. Jeg må ha en timeout og tid for meg selv. Siden jeg fikk diagnosen, har jeg ikke hatt problemer en eneste gang med sinne, som blir en vanlig reaksjon når man kommer til et punkt av "overload", fordi jeg har blitt bevisst på hva det kommer av.. Det er til utrolig stor hjelp å være åpen om det, for all respons føles som en oppmuntring.

Jeg har til tider ganske krasse meninger om ting, men skriftlig får jeg tid til å luke vekk det mest radikale..! Veien fra det ene ytterpunktet i en meningsutveksling til det andre kan være svært kort. Jeg kan bli ganske umulig og vrang for en med motsatt oppfatning av meg.. Har ikke lett for å gi meg heller.

På nett finnes det ikke noe stressnivå, og jeg har alt plukket opp mange flotte tips om interessant lesestoff her. Diskusjonene er noe jeg setter stor pris på!

Kjempeinteressant å høre din utdypning! Og da ble jeg litt klokere. Det med at det er vanskelig å tolke "undertekst" i direkte kommunikasjon har jeg jo, lest i flere beskrivelser, ja - men jeg har i grunnen ikke tenkt over at dermed blir det enklere å forholde seg til skriftlige diskusjoner. Nettdebatter er jo fortsatt et temmelig nytt fenomen, og de bøkene jeg har lest om temaet (/beslektede temaer), er nok av litt eldre dato. Å være "helt A4" kan da umulig være noe å strebe etter - men ellers forstår jeg godt at det må ha falt noen puslespillbiter på plass da du fikk en diagnose å forholde deg til, og at det var tilfredsstillende. Så bra!!! :-D

Tusen takk;-D For meg har det vært utelukkende bra å få en diagnose, siden det forklarer enkelte punkter i tilværelsen. Det eneste jeg bruker den til forøvrig er å oppnå den hjelpen sønnen min trenger i fra kommunen med hjelpelærer på skolen, for han er verre rammet enn meg.

Jeg har aldri vært A4, og har funnet ut for lenge siden at det ikke er noe å strebe etter. I diagnosen min står det at jeg er "velfungerende og har utviklet gode teknikker for håndtering", og jeg vet en ting mer enn noe annet - to ting - det ene er lesing og det andre er de snaut tre årene jeg tilbrakte ute i Europa i arbeid. Menneskene jeg møtte der har gitt meg et skikkelig bakteppe i livet, siden mange av dem var levende bevis på at man kan oppleve ganske voldsomme ting og likevel komme smilende ut i den andre enden.. Noen av deres historier er mer fantastiske enn de man finner i bøker..

Lesing gjorde meg nesten i stand til å skrive diagnosen selv - det jeg skrev ble sendt av fastlegen min sammen med henvisning til en psykolog som er spesialist på Aspergers. På bakgrunn av det jeg skrev alene, kunne hun trekke den konklusjonen at det var en typisk Aspergerting å skrive slik.. Så det holdt med ett møte på en klokketime for å få diagnosen. Har aldri i mitt liv opplevd et mer knirkefritt byråkrati.. He he

Øh, blir ikke det selvkritikk...?? he he