Dette er sikkert skikkelig barnslig, men bøker som blir skrytt opp i skyene av 'alle', som en MÅ lese...kan få meg til å la være. Tror det er en indre trass som slår ut. Så for eksempel Drageløperen tok det mange år før eg leste (er ikkje så trassig at eg aldri leser slike bøker...må bare vente til folk slutter å mase)
Viser 4 svar.
Jeg er ganske enig i det du sier. Hele livet har jeg likt å være "litt annerledes", gjøre andre ting...lese andre bøker. I bloggverdenen - som jeg forøvrig er en del av - leser "alle" disse dyspotiske bøkene. Og mange av dem var visstnok veldig bra. Likevel ivrer jeg ikke etter å lese de, jeg synes det er mye morsommere å finne "min egen bok", som jeg synes er fantastisk. Det er jo en veldig fin følelse å finne en bok man bare elsker, og som heller ikke er så omdiskutert. Hvis du skjønner hva jeg mener?
Veldig enig. Noen av bøkene jeg gleder meg til å lese vet jeg ingen andre som har lest. Litt sånn obskur kulturhistorie og antropologi og slikt. Hmm, kanskje føre opp noen av dem på skal lese lista mi?
Helt enig med Enit, Ingvild og Anett, kunne skrevet akkurat det samme ( inkl det med Drageløperen). Finnes det en Bokklubb for sånne som oss?(det slår meg at det ville vært en selvmotsigelse å opprette en klubb for folk som ikke vil lese det alle andre leser). hm.
Kjente forresten en liten glede når ingen andre hadde lest The Engagement, av Simenon, når jeg la den inn i dag.
Slik følte jeg også det, da jeg var den første som la inn Boudica - Dreaming the Eagle av Manda Scott. Hun er da ingen ukjent forfatter i Norge..
Det pleier å være en avdeling for bokinnkjøp på budsjettet når jeg drar på utenlandsferie...