Bokelskere.no

Dersom du er interessert i å vite mer om satanismen, anbefaler jeg deg å lese The Satanic Bible av Anton Szandor LaVey. Myten om at satanismen er et onde, synes jeg at du bør legge på hylla. Så langt har jeg fått et inntrykk av at egoet står i sentrum, i tillegg til at den satanistiske bibelen forteller oss at du kan gjøre hva du enn måtte ønske, så lenge du ikke skader en annen uten å ha tillatelse til å gjøre så. Det er faktisk et fint prinsipp, om jeg kan si så. Selv er jeg ingen satanist, men flere av ideene liker jeg, som blant annet at seksualitet kan ha mange former, og at det ikke er en synd å elske en annen av samme kjønn. Ellers kan jeg fortelle så mye som at selve "hekseritualene" som jeg kaller dem, er spennende, men kanskje ikke noe jeg selv vil benytte meg av.

I dette århundre sees det å fokusere på egoet som et onde, slik jeg ser det, men hvorfor kan det ikke være en god ting? Mange av oss sliter med å elske seg selv, og så vidt jeg har forstått det, bygger satanismen på at du skal ta deg selv på alvor og sette deg selv før andre mennesker. Såklart kan en se negativt på begrepet egoisme, men det trenger ikke være så! Har du tenkt på at for å være i stand til å elske et annet menneske, er du så og si nødt til å elske deg selv? I alle fall er det til å tro at du må akseptere deg selv, om ikke annet. Hvis ikke kan vedkommende avsløre fasaden, og alt du sitter igjen med er et stort hat rettet mot deg selv...

I The Satanic Bible blir en kjent med fordommer knyttet til satanisme, at du er din egen Gud, sex, hat og kjærlighet, bakgrunnsopplysninger, grunnleggeren av satanismen, religiøse helligdager, nytelse, teori og praksis for satanistisk magi og mye, mye mer.

Ah, the Satanic Bible. Minner fra fjortistiden strømmer på..

For de aller fleste som har latt seg fascinere av satanisme, har det heldigvis vært en forbigående fase i ung alder. Det er bare fint å ta ansvar for seg selv, og det er flere av normene som vil være selvfølgelige for de fleste av oss, men det er også nok av usympatiske elementer. Blant "Jordens elleve sataniske regler" finner vi blant annet:

Hvis en gjest på ditt område irriterer deg, skal du behandle han ondskapsfullt og nådeløst.

Når du beveger deg i åpent område skal du ikke plage noen. Dersom noen plager deg, skal du be han slutte. Dersom han ikke slutter, skal du ødelegge han.

Og blant "De ni sataniske erklæringer" finner vi disse perlene:

Satan representerer godhet mot dem som fortjener det, fremfor spilt kjærlighet til de uverdige!

Satan representerer hevn fremfor å snu det andre kinnet til!

Dette ville vært skremmende, hadde jeg klart å ta det alvorlig ...

Mhm... Ingen religion er vel foruten noe dritt, vel? Religiøse som tolker alt bokstavelig kan være farlig å omgås med.

Nei, det finnes kritikkverdige elementer i alle religioner. Likevel fremmer så godt som alle de store religionene et barmhjertighetsideal, og jeg synes det er interessant at satanismen tar avstand fra noe slikt og så nettopp gjør denne avstanden til et av kjernemomentene.

Morsom tråd. LaVey-satanismen har vel fra dag én handlet om å være den reine parodi på kristen liturgi, eller tar jeg feil? Det var iallfall mitt inntrykk. Dette med å snu nattverden helt på hodet og så videre..

Jeg har også lest min Crowley, LaVey etc., men det har heldigvis blitt med dette blaffet av interesse. Synes sitatet lenger nede sier en del, om at satanismen mener "den kristne etikk har noen gode poenger", men likevel vil omfavne hedonismen fullt ut. Altså at den kristne etos tross alt er grunnlaget for mye bra, mye vi tar for gitt, men det må jo være lov å ta seg en slåsskamp iblant og drikke seg snydens, eller? Følge impulsene litt?

Det er jeg helt for, altså. Litt moro skal man ha. Men om det er en bruk for satanismen, slik jeg ser det, så skulle det være for å befri menneskeheten for dette mørke sløret, som vi altså nå har gått med i, tja, lange tider. Det er en tanke om at verdens befolkning var "mer inderlig" religiøse før i tiden, jfr. den konstante henvisningen til seinmiddelalderen som en eneste, lang mørketid, og at vi trenger en slik filosofi for å (igjen) forstå og akseptere de impulsene vi tross alt har. Jeg tror ikke helt på det. Det er mye som tyder på at religion var vel så mye hykleri som det fortsatt er, og at den "frykten" som liksom var forbundet med represalier, på mange måter var fingert og oppblåst.

Ble litt revet med her ja.. Men forskjellen mellom hatet og forsakelsen er jo at førstnevnte er en impuls, det andre en dyd. Fra dag én har det meste av filosofi som finnes, ikke bare vestlig altså, handlet om å temme egoet, og det er vel ikke uten grunn? Idéen om at egeninteressen skal temmes og ha annenrang etter omtanken for og hensynet til andre, tror jeg ikke er noe spesifikt religiøst. Det er mulig å tro at denne temmingen (altså forsøket på det) er noe som følger mennesker som et spøkelse, samme hvor mye kristendom, satanisme og hedonisme man leser seg opp på. Jeg mener det å tilskrive stikket av dårlig samvittighet etter en seriøs hedonistisk utskeielse til religionens "voldtekt" av oss opp gjennom århundrene, er det reine selvbedrag. Det levner dessuten ikke mye håp for den frie vilje, som denne filosofien synes å sette så høyt..

At hat og destruktivitet er en form for kreativitet, i betydningen ødelegge for å bygge opp, er det ingen tvil om, men kan det bli en dyd av det? Folk orker bare litt revolusjon, ikke konstant omveltning. Når et menneske står foran deg, vet du selvsagt ikke uten videre om vedkommende respekterer deg. Skal man da uten forbehold gå ut fra det verst tenkelige, gjøre dette til en regel, altså at alle potensielt er ens fiender? Det høres ikke særlig levelig ut.

Dette med at kristendommen og religion generelt skal ha gjort menneskene til åndelige krøplinger for evig tid er noe jeg ikke tror på, selv om det er åpenbart at alle religioner har ufattelig mye blod i historiebøkene. Å gjøre narr av religion er en helt annen sak, i den forstand føyer LaVey seg inn i en laaang rekke.. Men leser heller Nietzsche, Schopenhauer, Taylor etc hvis det er seriøs spirituell lektyre jeg er ute etter.

Fullstendig sprøyt fra ende til annen, .

Ønsker du å utdype hva som er sprøyt eller skal jeg bare anta at du er uenig i filosofien til satanisme?

Satanisme, satanbibel,jordiske regler,erklæringer, filosofi... Ja, alt er sprøyt..

Takk for svar, det har du selvfølgelig helt rett til å mene.

Sikkert en interessant bok, men jeg er nok litt skeptisk til budskapet. Man trenger ikke anstrenge seg for å være egoistisk, det er helt naturlig, det kommer med overlevelsesinstinktet. Det vi trenger for å leve sammen i disse overbefolkede, trange samfunnene, er omtanke for andre.

Og det med at må elske seg selv for å elske andre er vel egentlig bare sprøyt? Selv om et menneske sliter og kanskje har litt for mye selvforakt og nedvurderer seg selv, synes jeg det blir veldig rart å påstå at dette mennesket ikke elsker kjæresten sin eller barna eller søsknene sine!

Det har du lov til å være! En trenger ikke å anstrenge seg for å være egoistisk - sant det! Jeg er ikke så omtenksom av meg, og forstår meg ikke på HVORDAN det går an å elske en annen uten å elske seg selv... Du bør kanskje huske på at de som har vanskelig for å elske seg selv, har problemer med å TILLATE seg å elske en annen. Ta meg som et eksempel: Jeg er så redd for å bli såret, at jeg ikke tørr å elske en annen. Familien betyr noe for meg, men alt i alt står jeg alene her i livet. Jeg vet ikke hva "å elske" betyr - dermed kan jeg ikke komme på en slags illusjon, heller...

Nå er jeg litt på tynn is her, det er flere år siden jeg studerte dette, men jeg prøver.

Det går ikke bare på å være egoistisk, det går også på å stå for egne valg og ta ansvar for seg selv. De tror på "Den sterkeste rett", dette betyr ikke at de ikke skal bry seg om andre, dyr eller mennesker.

 Man skal vise kjærlighet for sine kjære og respektere de som fortjener respekt.  Det går vel litt på å ta igjen med samme mynt, istedet for å snu det andre kinnet til.

Mm, stemmer nok, men det er ikke det samfunnet jeg vil leve i. Den sterkestes rett vinner fram uten at man trenger å løfte en finger - det er et samfunn der de sterke hjelper de svake vi må bestemme oss for å skape. Og hvem "fortjener respekt"? Det er det ikke sikkert man er klok nok til å se ved første øyekast... Det virker som en forenkling av verden. Tenk så ofte vi misforstår ting! Ta igjen med samme mynt er jo i alle fall en oppskrift på trøbbel... Hvis man blir fornærmet, skal man fornærme igjen - men tenk om den som fornærmet deg egentlig mente det godt? Huff, tankegangen minner om reality-tv og ungdomsserier...masse sladder og baksnakking og hevn og uvennskap. Sånn gidder ikke jeg ha det! Jeg tror nok heller på å ta ting i beste mening... Er jo en ateist, i beste fall agnostiker, men satanist blir jeg nok heller aldri. Tror ingen tro-er passer for meg!

Det er ikke alt som passer for alle, og jeg er enig med deg i mye. Personlig er jeg ikke satanist, og synes ofte det er like greit å overse istedet for å ta igjen. Bruker mindre energi på det og :-)

Det er ingenting i satanisme som tilsier at man skal baksnakke, være uvenner eller ta ting i værste mening. Den sier heller ikke at man ikke skal hjelpe de svakere. Det er helt greit å være uenig i deres budskap, så lenge det ikke er misforstått.

Selv om satanismen ikke anerkjenner noen guds eksistens, erkjenner den dog at den kristne etikk har mange gode poenger, for eksempel er den gyldne regel et glimrende utgangspunkt for ens oppførsel, men satanismen går sterkt imot tanker som ubetinget kjærlighet, ydmykhet, askese og intoleranse; verdier som i nesten alle andre religioner omfavnes som de helligste dyder.

Sitat fra Det norsk sataniske samfunn

Tilhører heller ikke noen religion, er konfirmert kristelig men har senere meldt meg ut av statskirken. Er interessert i alle religioner, men jeg har ikke noe ønske om å tilhøre noen.

Du har mye klokt å komme med! Kan virke som en ekte reality-serie, om en legger vekt på å ta igjen med samme mynt... Jeg praktiserer nok ikke slik oppførsel i det virkelige liv, men av og til får jeg veldig lyst til å såre andre... Hvorfor er det slik? Jo, fordi jeg ikke vil bli såret selv, MÅ jeg så og si såre de rundt meg...

En oppskrift på trøbbel er det - så absolutt! Når jeg oppfører meg som en drittsekk, blir jeg behandlet som dritt selv. Det blir som om karma vender seg mot meg...

Jeg prøver å besvare hat med kjærlighet, for ikke å synke på andres nivå, men så langt har jeg funnet ut at det er ti ganger lettere å "hate" (liker bedre ordet mislike) enn å elske. Det fordi at hvis du hater, skremmer du mennesker unna deg, men hvis du elsker, står du i fare for å bli forlatt. Kan det kalles for et dilemma?

Ja, akkurat det har også jeg lest om! De behandler andre som de selv blir behandlet, på en måte... Synd om de har med en drapsmann å gjøre. Vel... I motsetning til buddhismen, er satanismen veldig egosentrisk, men ikke så egosentrisk at andre verdier får komme med i bibelen.

Alle kan vel umulig fortjene respekt? Jeg lever etter regelen at hvis du respekterer meg, kan jeg respektere deg. Hvis ikke orker jeg ikke å bruke mer tid på deg. Så enkelt er det.

Nå er ikke jeg satanist, men er enig i mye av det de står for. Jeg tenker i utgangspunktet at alle fortjener respekt som menneske, det betyr ikke at jeg må respektere deres handlinger eller meninger.

Det jeg liker med satanismen er at de ikke påstår å sitte med svaret på alle filosofiske spørsmål, de forteller ikke folk hvordan verden ble til eller hva som skjer etter døden. De oppfordrer til å studere og tenke selv.

Da vet jeg det. Mhm, det synes jeg er en fordel. Religioner som påstår å vite hva alle mysteriene innebærer, kan ikke være troverdig, dersom du spør meg..

Jeg foretrekker å søke på egen hånd enn å finne meg til rette med simple svar i en bok!

Der er jeg helt enig med deg, du kan lese mer på satanisk.com Det står sikkert mye av det samme som i boka, men mulig det er noe nytt.

Denne hørtes veldig interessant ut. Hadde ett foredrag om satanisme på vgs og det er mye misoppfatninger om hva det egentlig går ut på.

Det skader ikke å lese boka, for å bli enda mer kjent med satanismen. Ja, det er flere misoppfatninger som er ute og går, ja. For uvitende eller nysgjerrige, kan det være en fordel om de beveger seg vekk fra tåken og virkelig ser hva det hele går ut på.

Hadde absolutt ikke skada med en oppfriskning nei, det er noen år siden :-) Det er lett å lese om alt som blir gjort i satanismens navn og ta det for god fisk. Det har jo vær endel kirkebrenninger, dyreofringer og drap som er begått av folk som påstår å være satanister, men i likhet med selvmordsbombere er dette enkeltindivider som begår handlinger.

Har lagt til denne boka i ønskelista hverfall:-)

Enkelte av oss tar alt vi finner for god fisk. Heldigvis er jeg skeptisk av natur, så jeg tror ikke lett på noe som helst... Det er sant som du skriver. Det er snakk om enkeltindivider, og selve religionen må ikke bli stemplet som ond på grunn av enkelte episoder.

Fint å lese :)