Bokelskere.no

Jeg er helt enig! Et fremmedord eller to skremmer meg ikke, forstår jeg ikke slår jeg opp i fremmedordbok eller googler, avhengig av hva som passer best i øyeblikket. Men disse franske frasene som du snakker om, de irriterer meg grønn. Jeg skulle ønske de kunne merke bøkene: Obs! Mye fransk i dialoger, ingen oversettelse i fotnoter. Fransk er ikke allmennkunnskap, man kan velge å lære fransk fra ungdomsskolen av, men man kan også velge andre språk. Man kan også velge å studere fransk på universitetet, men man må ikke, det er ikke obligatorisk å kunne fransk på samme måte som engelsk. Jeg har valgt å lære serbisk og kan lese på dette språket uten problemer, men jeg forventer da ikke at andre, som har gjort andre valg, skal kunne det.

Åh, du aner ikke hvor mye jeg har irritert meg over slike ting. Særlig med tyske sitater. Jeg hadde fransk på skolen, og selv om jeg husker svært lite, kan jeg i hvert fall ressonere litt der. Men jeg synes i all hovedsak at det tyder på arroganse fra forfatterens side at vedkommende ikke oversetter/forklarer slike sitater i sammenhengen. Og forleggeren burde i så fall oversatt dem i fotnoter. Er det mange slike sitater i en bok, slutter jeg ikke nødvendigvis å lese boka, men det reduserer leseropplevelsen drastisk.

Jeg blir gal av forfattere som er frankofile.. Jeg hopper elegant over hele sitatet - for det om jeg stort sett kan lese det. Kan ikke påberope meg å kunne fransk, for jeg hadde veldig vanskelig for å følge med i en dagligsamtale på fransk mens jeg bodde der, men jeg kunne lese fx Nostradamus på originalfransk uten å måtte slå opp mer enn toppen ti ord per side. Tysken trimmer jeg litt siden det er et vanlig språk blant yrkessjåfører, men det er så sabla tungt å lese, jeg har bare skoletysk.

Digger å slå opp ting jeg ikke vet hva er, men det blir like ofte temaer som ord. Eller historiske hendelser.

Off, så var det meg og digresjoner, da... En gang var vi tre som gikk for å kjøpe takeawaymat. Foruten meg var en kanadisk, med kraftig dysleksi og ikke belest i det hele tatt. Alle hans kunnskaper stammer fra muntlig kommunikasjon. Den andre var halvt engelsk, halvt fransk. Han hadde hippieforeldre og kunne litt om alt og alt om ingenting. - Chick or chicken? How can we know what sex a chicken had? spurte han. - Easy, svarte han andre, that one looks chick and the other one... c'est le coq! Vi tenkte jo koffert og knakk totalt...

Akkurat som hun som kalte sønnen sin son of a bitch hater jeg tanken på å måtte oversette...

Jeg hadde tysk på skolen, har glemt mye, men har et ganske stor inaktivt ordforråd som jeg kan jobbe med. Fransk derimot kan jeg ikke noe av, jeg kan gjette meg til de kjente internasjonale ordene, men resten er helt håpløst. Ikke kan jeg uttalereglene heller, så jeg kan ikke late som jeg vet hva jeg driver med. At det finnes fraser på fransk, eller tysk eller et hvilket som helt annet språk fra forfatterens siden kan jeg på sett og vis forstå. I enkelte russiske klassikere er det for eksempel en del fransk, fordi overklassen snakket nesten mer fransk enn russisk i en periode, men i en norsk oversettelse synes jeg det burde vært obligatorisk med oversettelse og/eller forklaring i fotnoter.

Nettopp. Akkurat det har ødelagt noen gode bøker for meg.