Bokelskere.no

Da er jeg ferdig med den tredje novellesamlingen fra Torborg Nedreaas, novellesamlingen med navnet,
Den siste polka.

Først staret jeg lesingen med Nedreaas sin første novellesamling, Bak skapet står øksen. Den var fantastisk og jeg ga den terningkast 6. Anmeldelsen finner du her:

http://bokelskere.no/tekst/108288/

Den neste novellesamlingen til Nedreaas, Stoppested, ga jeg terningkast 5.

http://bokelskere.no/tekst/115786/

Når jeg nå avslutter lesingen av noveller fra Nedreaas med samlingen, Den siste polka, så angrer jeg for at jeg ikke staret med den nyeste og avsluttet med den eldste. Denne samlingen ga jeg terningkast 4.

Den siste polka er skrive i 1965, altså 20 år etter den første. Nederaas har uttalt at hun gjennom sitt forfatterskap strevde med å skrive, ordene kom ikke lett til henne. Jo mer hun publiserte og jo eldre hun ble jo vanskeligere syntes hun det var.

Det stemmer med min oppfatning av de novellene jeg har lest. Det startet fantastisk og jeg avslutter med denne boken og syntes den var ok.

Den er språkgod, men mangler det flotte poetiske språket som Nederaas er kjent for. Ingen av novellene utmerket seg spesielt, men alle var jevnt gode.

Jeg må si jeg ble grepet av disse novellene som handler bl. a om kvinners ensomhet, om det å takle livet sitt der og da.
Sårbare kvinner, med en lengsel etter noe uoppnålig i grå og strevsomme dager.
Meget bra synest jeg de var, og jeg vil fortsette å lese mer av hennes forfatterskap.

Jeg synes Kaspersen utmerket seg, jeg har lest den igjen og igjen og til og med oversatt den til engelsk for noen av mine literære venner. Jeg tror at alle vi som har hatt et eller annet kjæledyr kan identifisere oss med den siste linjen i novellen, etter at Kaspersen druknet i vannfatet: "Så stor var min sorg over en liten skjæreunge som måtte dø fordi han var så glad i å speile seg." Blålys er den andre novellen her som jeg synes utmerker seg; beskrivelsen av ensomhet og trangen til å gi av seg selv til mennesker som ikke har bruk for det en har å gi.

Enig med deg om novellen blålys, den var fin :)

De beste novellene fra denne samlingen syntes jeg er:
Blålys
Mainatt
Akvariet

Der er vi helt samstemte. Historien om Kaspersen sitter spikret i minnet, til tross for at det må være 35 år siden jeg leste den! (Bare tenk på da hun skulle lære den å fly!)

Interessant.

Jeg har tidligere lovprist Bak skapet står øksen. Det er en fantastisk novellesamling som traff meg som et skudd i hvert fall. Nå har jeg akkurat avsluttet en annen bok, og venter egentlig på å lese en ungdomsbok i jobbsammenheng så fort jeg får tak i den. Så da passer det faktisk veldig godt å lese noen noveller. Da tror jeg at jeg begynner på samlingen Stoppested akkurat nu :-)

Novellesamlingen, Bak skapet står øksen, gjorde virkelig inntrykk på meg. Den var virkelig fantastisk som du sier.
Så hvis du likte den liker du også, Stoppested.

De ligner hverandre i språk og det var mange noveller der som rørte meg veldig :)