Bokelskere.no

Om man lenge har ønsket å lese en bok og man oppdager først når man setter seg ned med boken , at her var det ord jeg må sjekke , før jeg kan lese boken, for i det hele tatt å forstå innholdet. Hva da, legger du fra deg boken , for godt.? Eller gjør du et forarbeid, sjekker ut i leksikon etc. Man lærer jo av dette, og finner glede i ny forståelse. Eller skal boken være så enkelt skrevet at alle kan forstå , uten å slå opp i hjelpemidler.?

Med fare for å høres selvgratulerende ut; jeg kan ikke huske å noengang ha hatt denne problematikken med norsk/norskoversatt litteratur. (Sikkert bare fortrengt og glemt...)

Nå leser jeg jo mest på engelsk. Tidligere har jeg "tatt" ukjente ord og forstått/lært dem ut fra kontekst. Med kindle går det imidlertid fort å slå opp definisjonene umiddelbart!

Nei, samme her. Det må vel være kun 0,001% av norske ord jeg ikke forstår. Og et ord jeg ikke kan kan vel umulig være et som er så alminnelig at det kan være kritisk for å begripe handlingen. Dog, om jeg skulle støte på et for meg nytt norsk ord, slår jeg det opp og tar det gjerne i bruk, for jeg er en sånn en som folk flest synes snakker litt rart uansett.

Hehe, da er vi i samme båt. Jeg pleier å klandre ivrig Donald-lesning i barndommen - oversettelsene og språkbruken fra tidlige årganger satte sine spor hos meg...

Og det er vel ikke så verst, det.

Da har du nok et bredt ordforåd, flott det da. Sjelden jeg har opplevd dette også, kun med Murakami.

I ♥ Wiktionary!

Tidligere pleide jeg å rase forbi ord jeg ikke skjønte, jeg hang uansett brukbart med. Men etter at jeg fikk meg lesebrett har det også forandret seg, ordboksfunksjonen er noe av det fineste med det. Jeg har lært en mer engelsk av det, selv om jeg leste brukbart engelsk fra før. Og nå bruker jeg den norske ordboka oftere også, når jeg leser, og ikke minst når jeg skriver.

Men om boka skal være enkelt skrevet - der vet jeg ikke, jeg synes i utgangspunktet det kan lønne seg å unngå de vanskeligste vendingene, ikke bare av hensyn til lettlestheten, men fordi de ofte er unødvendige. Å skrive ting enkelt er en kreativ utfordring som ofte tvinger deg til å tenke gjennom hva du egentlig prøver å si.

Det får ikke meg til å velge vekk boken. Jeg elsker å slå opp i leksikon eller søke på internett for å finne forklaring på ord og uttrykk.
Jeg bruker ofte å søke opp informasjon når jeg leser, enten om forfatteren, om stedsnavn eller andre relevante ting i forhold til boken jeg leser.

Derfor skremmer ikke et fremmedord meg, tvert i mot :-)

Ja det er gøy å slå opp, finne svar og deretter forstå nye ord og utrykk. Sjelden jeg må gjøre det siden jeg sjelden leser fagstoff, men i dag har jeg slått opp en del pga Haruki Murakami sin bok ( Kafka på stranden). Det var inspirerende.!

Det kommer helt ann på hva slags bok det er og hvor mye det har å si for handlingen. Er alltid ute etter å lære nye ting så prøver å finne det ut om jeg ikke skjønner det utfra sammenhengen.

Merker at jeg er bortskjemt etter å ha brukt Kindle og ibooks, der er det ordbok bygget inn i programmet. Veldig kjekt, spesielt når man leser litt eldre litteratur på engelsk. Er det ett fremmedord så er det bare å klikke på det og forklaring kommer opp:-)

Et av de bedre argumentene for å eie en Kindle. Selv om en mister en god fysisk bokhylle i stua.. Litt som å måtte velge vilket av barna som er favoritten.

Eier ikke en kindle, jeg har lastet ned programmet på iPad, men regner med at det er ordbok på Kindle og. Og man må ikke miste bokhylla for det, jeg kjøper fortsatt fysiske bøker til bokhylla mi. Det er ingenting som slår en fin bokhylle, men de fleste bøker leser jeg en gang og det holder. Hvert til sitt bruk:-)

Jeg skriver ned alle ord jeg ikke forstår, så slår jeg dem opp, og så leser jeg kapittelet på nytt hvis jeg føler jeg trenger det. "At du gidder", sa en venninne. Jeg tenker hun ikke ser verdien av kunnskap. Jeg ser ikke på lesing (skjønlitteratur) bare som underholdning, men også som en kilde til læring og utvikling.

Skulle man skrevet så enkelt at alle kunne forstå, hadde det for det første vært lite igjen, og for det andre, vært vanskeligere å forstå med et så begrenset utvalg av ord. Tror jeg hadde falt gjennom et svart hull hvis noen hadde faktisk foreslått det.

For det meste lærer jeg nye ord i første omgang gjennom konteksten, ellers slår jeg dem opp, andre har ikke virket for viktige, mer som en detalj ved en beskrivelse som ikke egentlig hadde noe å si for plottet. Jeg blir langt mer irritert over en mangel på ord, der forfatteren (eller oversetteren), bruker de nøyaktig samme ordene om og om igjen. Uten variasjon blir språket til slutt uutholdelig.

Jeg leser bøker selv om det er litt vanskelig språk, det har ikke noe å si, det tar bare litt lenger tid. Som oftest så slår jeg bare opp ord når jeg leser engelske bøker, hvis det er noen ord som er viktige for å få med seg hele sammenhengen, jeg kan ikke huske å ha slått opp i noen norsk bok foreløpig, men alt kan jo skje når man har med bøker å gjøre ;)

Dette er vel sjelden en problemstilling når det gjelder skjønnlitteratur? Når det gjelder fagbøker leser jeg jo dem for å lære, så finner jeg et ukjent ord slår jeg det opp (hvis mulig). Egentlig liker jeg godt forfattere som lager helt egne ord. :) Når jeg har lest filosofi finner jeg av og til slike, det er bare gøy. :)

Da slår jeg opp, noen ganger googler jeg, andre ganger er det lettere å ha fremmedordboka tilgjengelig og å sjekke underveis. Det er forskjell på krimbøker/underholdningsbøker der det vel heller sjeldent dukker opp ord en ikke forstår - og på andre typer bøker. Synes det er spennende å slå opp "nye" ord og en merker jo at en lærer med årene. For 20 år siden hadde jeg hatt problemer med noen av de bøkene jeg leser i dag, - og jeg synes det er gøy å se at jeg har et større "ordforråd" enn før:-)

Jeg måtte faktisk google litt , før jeg startet med Kafka på stranden. Det er en del setninger/ ord der som forvirret meg. Ord jeg nok hadde lest før men som jeg ikke fikk tak i ,og som hadde betydning for handlingen i boken. Og det at jeg tok meg tid til å forstå , ved å gjøre litt forarbeid , det har jeg glede av nå.

Jeg sjekker i ordbok om jeg lurer. Men hvis det er masse ord, på fransk for eksempel, som jeg ikke kan,som er spredt utover i boka,som er essensielt for å forstå teksten/dialogen,så blir jeg irritert etterhvert. Da er det ikke alltid jeg gidder å lese ferdig. (grunnen til at jeg nevner fransk,er fordi det oftest har skjedd med franske ord.)

Jeg er helt enig! Et fremmedord eller to skremmer meg ikke, forstår jeg ikke slår jeg opp i fremmedordbok eller googler, avhengig av hva som passer best i øyeblikket. Men disse franske frasene som du snakker om, de irriterer meg grønn. Jeg skulle ønske de kunne merke bøkene: Obs! Mye fransk i dialoger, ingen oversettelse i fotnoter. Fransk er ikke allmennkunnskap, man kan velge å lære fransk fra ungdomsskolen av, men man kan også velge andre språk. Man kan også velge å studere fransk på universitetet, men man må ikke, det er ikke obligatorisk å kunne fransk på samme måte som engelsk. Jeg har valgt å lære serbisk og kan lese på dette språket uten problemer, men jeg forventer da ikke at andre, som har gjort andre valg, skal kunne det.

Åh, du aner ikke hvor mye jeg har irritert meg over slike ting. Særlig med tyske sitater. Jeg hadde fransk på skolen, og selv om jeg husker svært lite, kan jeg i hvert fall ressonere litt der. Men jeg synes i all hovedsak at det tyder på arroganse fra forfatterens side at vedkommende ikke oversetter/forklarer slike sitater i sammenhengen. Og forleggeren burde i så fall oversatt dem i fotnoter. Er det mange slike sitater i en bok, slutter jeg ikke nødvendigvis å lese boka, men det reduserer leseropplevelsen drastisk.

Jeg blir gal av forfattere som er frankofile.. Jeg hopper elegant over hele sitatet - for det om jeg stort sett kan lese det. Kan ikke påberope meg å kunne fransk, for jeg hadde veldig vanskelig for å følge med i en dagligsamtale på fransk mens jeg bodde der, men jeg kunne lese fx Nostradamus på originalfransk uten å måtte slå opp mer enn toppen ti ord per side. Tysken trimmer jeg litt siden det er et vanlig språk blant yrkessjåfører, men det er så sabla tungt å lese, jeg har bare skoletysk.

Digger å slå opp ting jeg ikke vet hva er, men det blir like ofte temaer som ord. Eller historiske hendelser.

Off, så var det meg og digresjoner, da... En gang var vi tre som gikk for å kjøpe takeawaymat. Foruten meg var en kanadisk, med kraftig dysleksi og ikke belest i det hele tatt. Alle hans kunnskaper stammer fra muntlig kommunikasjon. Den andre var halvt engelsk, halvt fransk. Han hadde hippieforeldre og kunne litt om alt og alt om ingenting. - Chick or chicken? How can we know what sex a chicken had? spurte han. - Easy, svarte han andre, that one looks chick and the other one... c'est le coq! Vi tenkte jo koffert og knakk totalt...

Akkurat som hun som kalte sønnen sin son of a bitch hater jeg tanken på å måtte oversette...

Jeg hadde tysk på skolen, har glemt mye, men har et ganske stor inaktivt ordforråd som jeg kan jobbe med. Fransk derimot kan jeg ikke noe av, jeg kan gjette meg til de kjente internasjonale ordene, men resten er helt håpløst. Ikke kan jeg uttalereglene heller, så jeg kan ikke late som jeg vet hva jeg driver med. At det finnes fraser på fransk, eller tysk eller et hvilket som helt annet språk fra forfatterens siden kan jeg på sett og vis forstå. I enkelte russiske klassikere er det for eksempel en del fransk, fordi overklassen snakket nesten mer fransk enn russisk i en periode, men i en norsk oversettelse synes jeg det burde vært obligatorisk med oversettelse og/eller forklaring i fotnoter.

Nettopp. Akkurat det har ødelagt noen gode bøker for meg.

Jeg slår opp om det virkelig er umulig å skjønne ut fra sammenhengen. Det irriterer meg dersom jeg kommer over ord på norsk eller engelsk jeg ikke skjønner, så jeg ville slått opp uansett - selv om jeg ikke hadde et sterkt ønske om å lese boka. Var det opplagt at det ville være et problem gjennom hele boka, ville jeg sørget for å bare lese den når jeg var i nærheten av oppslagsverk (eller med tilgang til internett).

Jeg noterer, setter bokmerke eller memorerer sidetall for å kunne slå opp ord jeg ikke forstår i bøker jeg er midt i også.

Som oftest skjønner jeg slikt ut fra konteksten, men av og til ber jeg min kjære google et ord eller to om det er helt uforståelig.