Bokelskere.no

Det er ikke vanskelig å være enig med deg, Karin.

Noen tanker i all hast:
Hedda er åpenbart en intelligent og virkelysten kvinne. Hun finner ikke utløp for all sin energi på konstruktive måter. Hun kjeder seg, sier hun selv. I mangel av f.eks. arbeid eller studier bruker hun seg selv, sin kraft,skjønnhet og posisjon, til spill og manipulering. Vi må forstå henne ut fra hennes tid. Det sømmet seg ikke for en kvinne av hennes stand å ta arbeid. Ved å gifte seg med Jørgen Tesman blir hun forsørget (at hun irriterer seg over han, kan jeg godt forstå). Dagene hennes virker så tomme, bortsett fra da dette spillet hun driver med.

Hvorfor hun handler som hun gjør i siste akt, må jeg tenke mer på. Brack har fått et overtak på henne, det kan hun ikke tåle. Men ligger hele årsaken her?

Jeg oppfatter at hun er blitt fanget i et garn, der hun ikke ser noen utvei. Livet hennes er ensformig, kjedelig og uten mening. Hun er (muligens?) gravid men ønsker seg ikke barn, det er ikke det hun drømmer om. Hennes tidligere hjertenskjær har et forhold til en annen kvinne som har "beåndet" ham til å skape et mesterverk - Hedda er meget sjalu på forholdet. Hun ønsker å ødelegge forholdet, og dermed både brenner hun mesterverket, og presser Eilert Løvborg til å begynne å drikke igjen, vel vitende om at han da vil falle. Hun drives vel av hat pga alt hun selv ikke har, og livsdrømmene hun skjønner at hun ikke vil få oppfylt.

Når hun i tillegg skjønner at hun er under et annet menneskes fulle makt - hun, som elsker å være fri - så oppfatter hun ikke livet som verdt å leve. Dessuten ligger det vel i hennes selvmord en slags hevn mot de andre, og en siste måte å "gjenreise" seg selv i verdighet på (i hennes øyne).

Slik oppfatter jeg skuespillet.

Takk skal du ha! Etter min mening gir du en fin og troverdig beskrivelse av Hedda Gabler. Slik du skriver, kan det ha vært.

Virker som en svært dekkende beskrivelse.