Bokelskere.no

Er enig med deg om at den perioden i slummen var den beste. Den såkalte kriminelle perioden var også interessant. Det eneste jeg kan forsvare ham med der var at han søkte trygghet og følte seg beskyttet i den gjengen, og så ønsket han jo å lære om pass som en kan forstå var ganske viktig i hans situasjon.

Turen til Afganistan syntes jeg var den tøffeste delen i boka. Men jeg undres, hvor mye er sant og hvor mye er oppdiktet.

Dette er også en av de vanskelige sidene ved Shantaram, Aud-Helen, den uklare grenseoppgangen mellom fiksjon og biografi. Det er åpenbart at han dikter, men vanskelig å oppdage hvor han gjør det. En avklaring her, hadde økt verdien av boka for meg.

Jeg er for øvrig ikke ute etter verken å forsvare eller fordømme forfatteren/hovedpersonen for hans handlinger, bare sette et spørsmålstegn ved at boka indirekte skaper sympati for kriminelle handlinger, samtidig som moral er en av bokas viktigste temaer. Om forfatteren skulle vært tro mot sin objektivitet, skulle han i så fall også skildret de kriminelle handlingene fra ofrenes ståsted.

Her åpner den rene fiksjonen for muligheter som ikke finnes i selvbiografien. Med en jeg-person i sentrum hele tida får vi en ensidig framstilling av historien. Dersom forfatteren kunne skifte synsvinkel (noe han faktisk prøver seg på et par steder), ville det moralske perspektivet i boka kunne blitt mer troverdig.

Når det gjelder å få en avklaring på hva som er fiksjon og biografi er jeg ikke helt sikker på om jeg vil vite når jeg tenker etter, kanskje redd for å få bli skuffet :) Men som han nevner, notater ble gjort hele tiden, så de viktigste hendelsene tror jeg nok er korrekte. Han valgte kanskje romanformen fremfor biografi med tanke på å ikke få problemer når han vender tilbake til India, noe som han tydeligvis har gjort siden Anne-Trine traff ham utenfor Leopold.

Føler ikke at jeg fikk sympati for de kriminelle handlingene, heller (som du nevner) en sterk sympati for hovedpersonen som måtte utføre de kriminelle handlingene p.g.a. den situasjonen han var i.

Boka slutter heldigvis på en fin måte, og jeg håper en fortsettelse i neste bok, og den kan også mer en gjerne være på 900 sider så godt som han skriver. Syntes det var så fin flyt i hver eneste setning, så ingen problemer med maaaange sider når den er så lettlest.