En bok jeg fullførte på en dag fordi jeg klarte ikke å legge den fra meg. Etter å ha lest den satt jeg igjen med et ønske om å ha fulgt bedre med i historietimene på skolen, slik at jeg hadde bedre bakgrunnsinformasjon før jeg leste boken. Føler et svik, overfor meg selv og andre, over at slike krigshandlinger har skjedd i "nyere historie".
Jeg synes det er en vakker, men samtidig brutal bok. Handlingen er rikt beskrevet slik at du virkelig føler at du smaker ferske oliven og dadler, at du nyter solen mens man løper langs gresskledde sletter som et lite barn. At man lukter luktene fra krydderboder og andre grønnsaksboder. Men det at handlingen er så rikt beskrevet gjør at man også føler oppgittheten, skammen, statløsheten og samholdet. At man kjenner smerten over å minste en mor, en far, en sønn og en datter, at familien din blir utslettet. Men samtidig ikke.. Smerten som beskrives virker samtidig uforståelig for meg som aldri har opplevd krigshandlinger.
Jeg sitter igjen med en god, og også vond følelse etter å ha lest denne boken.Jeg mener dette er en viktig bok som mange burde lese.
Gled deg!
Viser 2 svar.
Ikke minst burde boka finnes fram igjen denne sommeren i vårt fredelige ferienorge. Vondt å lese om, ja... Men viktig fordi den gir et innblikk i hvordan og hvorfor hatet mellom folkegruppene bare øker i Midtøsten.
Det grusomme blodbadet mellom Israel og Palestina bare fortsetter og fortsetter, til tross for alle forslag og vedtak om pauser i krigshandlingene.
Dette er en bok som bibliotekarene anbefaler. Den er så godt skrevet at man lever seg inn i menneskenes historie. Man føler at man selv er tilstede. Jeg leser sakte, så varer den lenge.
Sist sett
