Bokelskere.no

Måtte bare lese slutten på skuespillet nå.

Tredje akt er ganske handlingsmettet og gir svar på noe av det jeg har lurt på.

Hva?

I siste akt skjer det svært mye dramatisk. Både den ene og den andre pistolen blir brukt, og enda mer blir oppklart av det som har virket temmelig uforståelig.

For meg virker tittelfiguren og hennes uttalelser og adferd veldig merkelige, men de kan sikkert forklares både ut fra det som har hendt tidligere og ut fra Heddas personlighet og oppvekstvilkår (farens innflytelse på datteren).

Jeg har desverre ikke tid til å analysere stykket mer inngående, men jeg er stadig like imponert over Ibsens evne til å lage spenning helt til siste slutt i sine dramaer.

Tenk det!

Da var dette skuespillet lest ferdig :)

Jeg syntes dette stykke var litt vanskelig å tolke. Det er også vanskelig å forstå handlingene til Hedda.

Hedda tok sitt liv og jeg konkluderer med at hun gjorde det når hun skjønte at Brack fikk all makt over henne, samt at hun kjedet seg i det livet hun levde nå. Enig med Lillevi om at Hedda ikke hadde noe å bedrive hverdagene sine med. Hun er en ung kvinne som har levd et veldig anderledes liv enn det hun nå gjør.
Det virker heller ikke som hun og ektemannen har noe som helst felles. De var to veldig forskjellige personer :)

Jeg er også ferdig med stykket.
For å begynne med slutten først, så ser det ut til at Hedda faller for egne intriger, og hun vet at hun er "avslørt" av Brack.
Hun er sin fars, generalens datter mer enn hun er sin manns kone har Ibsen sagt om Hedda. Hun opptrer både feigt og er ondskapsfull i forhold til flere av aktørene i stykket. Sin mann bryr hun seg ikke nevneverdig om, men likevel "hjelper hun til" slik at Jørgen Tesman skal få professoratet uten konkurranse fra Eilert Løvborg.
Hun har oppfordet Eilert til å bruke revolveren hun ga han etter at han "mistet" manuskriptet sitt og ikke minst presser hun han til å drikke. Tydelig vet hun at han burde holde seg unna med hun nøder han, og han gir etter.
Når Hedda gir revolveren til Eilert sier hun "Kunne De ikke se til at-at det skjedde i skjønnhet?". Senere sier hun til han i sluttscenen i tredje akt "Se der! Bruk De den nu.
Ibsen har nok en gang diktet en sterk, intelligent og manipulerende kvinneskikkelse.

Så dere Hedda Gabler i serien om Ibsens kvinner på NRK 2 i går (tirsdag) kveld! Ga en dypere innsikt i den komplekse kvinnen Hedda. Interessant! Flere klipp fra det gamle Fjernsynsteateret med Mona Tandberg som Hedda. Husker dessverre ikke navnet på skuespilleren i rollen som assessor Brack - farlig god. Gnistrende spill. Som jeg savner Fjernsynsteateret. Det var kvalitetstv!

Neste tirsdag er det Fru Alving i Gengangere. Jeg leser stykket nå.

Siden jeg ikke er hjemme igjen enda fikk jeg ikke se det, men til tirsdag da skal jeg nyte "Gjengangere".
Synest det er et av de beste skuespillene av Ibsen.

Snart ferdig med å lese alle skuespillene, vil ta en vurdering over de som falt mest i smak når alle er lest.

Det er ikke vanskelig å være enig med deg, Karin.

Noen tanker i all hast:
Hedda er åpenbart en intelligent og virkelysten kvinne. Hun finner ikke utløp for all sin energi på konstruktive måter. Hun kjeder seg, sier hun selv. I mangel av f.eks. arbeid eller studier bruker hun seg selv, sin kraft,skjønnhet og posisjon, til spill og manipulering. Vi må forstå henne ut fra hennes tid. Det sømmet seg ikke for en kvinne av hennes stand å ta arbeid. Ved å gifte seg med Jørgen Tesman blir hun forsørget (at hun irriterer seg over han, kan jeg godt forstå). Dagene hennes virker så tomme, bortsett fra da dette spillet hun driver med.

Hvorfor hun handler som hun gjør i siste akt, må jeg tenke mer på. Brack har fått et overtak på henne, det kan hun ikke tåle. Men ligger hele årsaken her?

Jeg oppfatter at hun er blitt fanget i et garn, der hun ikke ser noen utvei. Livet hennes er ensformig, kjedelig og uten mening. Hun er (muligens?) gravid men ønsker seg ikke barn, det er ikke det hun drømmer om. Hennes tidligere hjertenskjær har et forhold til en annen kvinne som har "beåndet" ham til å skape et mesterverk - Hedda er meget sjalu på forholdet. Hun ønsker å ødelegge forholdet, og dermed både brenner hun mesterverket, og presser Eilert Løvborg til å begynne å drikke igjen, vel vitende om at han da vil falle. Hun drives vel av hat pga alt hun selv ikke har, og livsdrømmene hun skjønner at hun ikke vil få oppfylt.

Når hun i tillegg skjønner at hun er under et annet menneskes fulle makt - hun, som elsker å være fri - så oppfatter hun ikke livet som verdt å leve. Dessuten ligger det vel i hennes selvmord en slags hevn mot de andre, og en siste måte å "gjenreise" seg selv i verdighet på (i hennes øyne).

Slik oppfatter jeg skuespillet.

Takk skal du ha! Etter min mening gir du en fin og troverdig beskrivelse av Hedda Gabler. Slik du skriver, kan det ha vært.

Virker som en svært dekkende beskrivelse.