Enig med deg, liker og ikke liker. Den siste "Fyrvokteren" syntes jeg var virkelig dårlig. Predikanten gjorde meg nokså nedstemt. Og hun kunne prøve seg på en krim som ikke er så "rotat i det forflutna". Men det blir kanskje som å be John Dickson Carr om å slutte å skrive om det lukkete roms mysterium.
Viser 6 svar.
"Fyrvokteren" har jeg ikke lest. Jeg har "Steinhuggeren" liggende i digispilleren, og der har den ligget klar til lytting i tre måneder, men jeg har ikke vært motivert til å høre på den. (Hm - det gikk plutselig opp for meg at jeg bare har hørt én bok på digispilleren, kanskje Läckberg skal få en sjanse når jeg blir ferdig med boka jeg leser nå :-))
Anbefaler Läckberg på svensk opplesning.
Loevetann: På hvilken måte opplever du at det er bedre å høre det på svensk? Mer troverdig i forhold til miljøet det er satt i, eller andre ting?
I og med jeg allerede har kjøpt "Steinhuggeren" på norsk opplesing, så kommer jeg til å høre den. Men hvis jeg bestemmer meg for "Fyrvokteren" også, så kan helt klart den bli på svensk.
Ja, det verkar meir truverdig fordi alle namna er på svensk. Og så var det så oppfriskande med svensk stemme! Det er liksom så fin melodi i språket. Eg trur eg høyrer eksrta godt etter når det er på eit språk som er nesten likt vårt, men ikkje heilt. Eg liker å trena språkøyret litt! Har tenkt å prøva dansk opplesing og, men har ikkje funne nokon endå.
Dansk er vanskelig å forstå syntes jeg, så du har mer guts enn meg hvis du går løs på det! :-D
Ellers må jeg innrømme at jeg sjelden leser skjønnlitteratur på annet språk enn norsk. Omtrent alt jeg leser av faglitteratur er på engelsk, så jeg føler jeg får nok av det. Men å høre lydbøker på andre språk har jeg faktisk ikke tenkt på engang. Hm...
Vel, det blir vanskeleg med andre språk enn svensk, dansk og engelsk! Men eg liker litt variasjon. Og så er det lettare å høyra eit anna språk enn å lesa det. Med unntak av dansk då.