Bokelskere.no

Ja, vi har alle våre preferanser og fordommer ;) Leste Mitt navn er Asher Lev i sommer, til tross for en noe intetsigende tittel, etter anbefalinger fra andre bokelskere (blant annet deg). I går postet jeg et innlegg om nettopp denne boka. Hadde aldri lest den hadde det ikke vært for Rose-Maries bokanmeldelse og de påfølgende kommentarene.

Grunnen til at jeg kjøpte og leste Gulldronning, perledronning var denne tråden. Her fikk jeg forståelse for hvorfor mange (nå til og med undertegnede!) setter boka høyt. Det var godt at mine fordommer ble gjort til skamme, samtidig tror jeg ikke jeg greier å endre meg så alt for mye.. Men: veien til endring går vel gjennom erkjennelsen av at man har visse fordommer som bør bekjempes, så det er vel håp?

Asher Lev... Jøde, tenker jeg da, og det treffer en annen fordom jeg har.. Men pga positiv omtale her skal jeg notere tittelen som atuell fra biblioteket.. Så får vi se hvor det bærer!

Her fikk du meg til å lure litt, Wolfcat? Er det noen grunn til å la være å lese bøker p.g.a. av en forfatters etnisitet? Om noe, så tenker jeg at det er ikke bare viktig og kanskje nødvendig, men også uhyre spennende og interessant, og lærerikt, nettopp å lese bøker av forfattere med veldig forskjellig kulturell bakgrunn - om man skal ha sjangs' til å forstå mest mulig av verden og menneskene som befolker den... (Og med forskjellig mener jeg både forskjellig fra min egen, og forskjellig fra den forfatteren jeg leste i går/i sted/i forrige uke...)

Så må jeg tilstå at jeg hopper litt ekstra i stolen over å lese mellom linjene i innlegget ditt at du unngår bøker skrevet av akkurat jødiske forfattere - for akkurat som jeg ikke synes at det er noen grunn til å tro at jeg vet noe som helst om et forfatterskap om alt jeg vet er at forfatteren er amerikaner, så synes jeg at det er et i beste fall merkelig "bortvalgs-kriterium" å unngå jødiske forfattere. At man er jøde/araber/same/wolof/aboriginer/hedmarking sier da ikke i seg selv noe som helst om hva slags tanker, tro og meninger man har, eller hvor god/dårlig man er til å skrive?

Nå har det seg i tillegg slik at Mitt navn er Asher Lev har vært min favorittbok siden jeg var kanskje 14-15 år, og det vil den antagelig være livet ut - akkurat som Chaim Potok har en helt spesiell plass blant mine favorittforfattere. Han skriver så klokt og nydelig om det å være menneske - jeg vil absolutt anbefale deg og alle andre til å stifte bekjentskap med forfatterskapet hans!

En ting til, er det noe annerledes å velge bort knausgård fordi han ikke grer seg og virker som en rufsete og selvopptatt type?

NEI! Har jeg gitt uttrykk for det? Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg personlig har mye rart for meg - blant annet hadde jeg for meg at å lese Amalie Skram OG Cora Sandel ville bli rene pliktløp som jeg burde gjennomføre, men kvidde meg for og utsatte helt til i sommer. Jeg er egentlig ikke helt klar over hva som bød meg så i mot ved de forfatterskapene, tatt i betraktning at jeg ikke hadde lest noe av noen av dem (Jo - et unntak: Skrams novelle "Karens jul" som gymnaspensum, som vel stod igjen i minnet som bra skrevet, men veldig deprimerende innholdsmessig.) Så ga jeg begge en sjanse i sommer, og ble helfrelst: MÅ bare lese mer Skram! Mer Sandel! Jeg har vært gjennom noen sånne aha-opplevelser med årene, derfor kjenner jeg meg selv etter hvert såpass godt at jeg vet at jeg ikke må stole blindt på meg selv når det gjelder valg og eksklusjon av lesestoff...

Så tilhører nok også jeg dem som unngår Knausgårds Min kamp-serie, men det går ikke på utseende (som jeg ikke synes er så gærent), men på overdose i mediene: punkt 5 i Solveigs liste, blir vel det.

Skram og Sandel er fantastiske. Har lest mye Skram, lite Sandel, men har Albertebøkene på vent, og gleder meg! Skrams bøker kunne nesten vært skrevet i dag, tenker jeg...

Her på bokelskere.no fant jeg i vinter(?) tips om forfatteren Regine Normann og hennes roman "Krabvåg" - den fant jeg (i antikvariat) og leste, og nå i går ble jeg minnet om den i en annen tråd om særemner... Tipseren GuroS foreslo at trådstarter vurderte å lese Normanns "Stængt" sammen med Skrams "Forrådt" - jeg har ikke lest "Stængt" (ennå), men ser at nye og gamle Skram-entusiaster utvilsomt(?) vil ha utbytte av Regine Normann! Anbefaler deg følgelig å sette Normann også på ønskelisten/ventelisten din... :-)

Karens jul, presentert av en overfølsom (og gravid), overbegeistret lærer på gymnaset holdt meg unna Amalie Skram i mange år. Nå har jeg lest Hellemyrsfolket, og møter Skram-tekster gjennom jobben min som norsklærer i videregående (!) - styrer unna Karens jul, da.

Jeg synes det er godt skrevet og deprimerende lesing, så det er ikke akkurat det jeg griper til når jeg skal kose-lese, nei.

Nei, du har ikke sagt noe om det, det er ganske enkelt et tema her i tråden jeg tok med meg inn i svaret;-D

Jeg har hatt en tilsvarende oppdagelse av Lars Saabye Christensen for ikke så lenge siden. Og av Jo Nesbø...

Og Kielland!!

Kielland er så bra! Og LSB (redigert: jeg mente LSC!!!) - så lenge jeg rekker å få lest ham før det blir for mye hype rundt bøkene hans; jeg har derfor ikke fått lest så mye LSB (igjen: LSC...) de senere årene, jeg er for sein i avtrekket... Nesbø likte jeg godt til han på et punkt ble for bestialsk for meg. Dyktig historieforteller, men etter den fjerde eller femte Harry Hole-boken bestemte jeg at jeg ikke orket mer "oppfinnsomme" torturbeskrivelser.

Kielland er fantastisk!

Leste Beatles på skolen en gang for lenge siden, og etter det latt være å lese Saabye, helt til jeg impulskjøpte Saabyes sirkus før jeg hadde sett noen kritikker. Den var bra!

Han har forøvrig en gjesteblogg på vg.no nå, leste nettopp Herbert Ankels norske stiler del X der. Rett og slett en artig... det må da kalles en novelle..

Å lese krim er vel egentlig å bygge opp bakgrunnskunnskap til den hittil uskrevne boka "1001 måter å drepe noen på", og jeg har kjøpt bare en Nesbøbok foreløpig, så jeg får vel se etter hvert om det stemmer det som enkelte sier - at han er en smule ensidig. Har ikke gjort meg opp noen mening ennå om Aksel Hennie passer til å være Harry Hole, men. Klarer ikke helt å se for meg at HH skulle se ut som han.. Lese ferdig boka først, se filmen etterpå..

Ta det med ro: jeg har det fra sikre kilder at det ikke er Harry Hole som Aksel Hennie gestalter, men "engangsfiguren" Roger Brown. Vil tro det må en helt annen type skuespiller til for å ikle seg Harry Hole-skikkelsen. Reidar Sørensen, for eksempel? Nok om Nesbø (bra underholdning, bøkene er det de gir seg ut for å være, hverken mer eller mindre) - jeg er stor fan av LSC, i motsetning til var det Beatles som overbeviste meg. Jeg har falt litt av lasset og ikke "rukket" å lese de siste bøkene hans, men det kommer jeg til å gjøre en dag, når (særlig) Halvbroren-/Bernhard Hval-hypen har gått i min personlige glemmebok. (Jeg har plagsomt god hukommelse når det gjelder hype.)

Ad Kielland er vi visst helt på linje. Kielland-biografi på vent i bokhyllen, har forhåpninger til den!

Bra det ikke var HH... Har ikke fulgt særlig med på den greia, bare såvidt hørt om filmatiseringen på radio.

Når det gjelder hyper, syns jeg det er bedre å vente noen år og heller begynne å kjøpe når en forfatter blir samlet til en slags "serie" hvor alle bøkene får samme design, og blir billigere fordi det er en nytrykking.

Hvem har skrevet Kielland-biografien? Det høres ut som noe for meg..

Tor Obrestad: "Sannhetens pris" er den jeg har - og jeg mener å huske at den fikk veldig bra kritikker. Forventer meg mye interessant om tiden og miljøet han levde i, i tillegg til det rent biografiske - men kikk på beskrivelsen i bokdatabase-oppslaget, så kan du bedre bedømme om den hører hjemme på din ønskeliste.

Fortell meg gjerne hva du syns om den!! Jeg har notert den på lista over bøker fra biblioteket, evt at jeg rett og slett går og kjøper den.. ;-D

Will do - men er redd du ikke får noen tilbakemelding med det aller første: jeg har noen stabler av bøker som frister like mye, så det er temmelig tilfeldig hva som havner mellom hendene på meg til enhver tid......

hÅpela! Burde ant meg at den kommentaren ville trigge en reaksjon, ja... Det er bare slik at jødisk kultur byr meg i mot av en eller annen grunn, og jeg blir provosert av at etter holocaust (som for all del MÅ huskes), skal det være synd på jødene, de er jo såå forfulgte. Er ikke enig at det ble skutt på synagogen i Oslo for en tid tilbake, men jeg orker dem bare ikke... Det henger i særlig stor grad sammen med et grovt bedrag jeg har opplevd, og nettopp ja, han var av jødisk bakgrunn og snakket jiddisk flytende. Derfor blir også bøker som speiler kulturen også noe jeg unngår. For meg er arabiske land og India eksempler på jeg finner eksotisk, eller indianerkulturer i søramerika... Gir svaret mening??

Det er bare slik at jødisk kultur byr meg i mot av en eller annen grunn,

Jeg har bare skummet debatten mellom deg og annelingua, så det er mulig mitt poeng allerede er nevnt. Jødisk kultur og staten Israels politikk ikke er det samme. Henger din avsmak sammen med at du blander sammen disse? Og et poeng til - det finnes drittsekker (tenker på bedraget du har opplevd) og helter i alle folkeslag og grupperinger.

Chaim Potok er en høyst lesverdig forfatter. Davitas harpe er min favoritt. Gi deg selv muligheten til å lese en gripende, velskrevet og interessent bok. Den gir et realistisk bilde og bygger ikke opp om jødene som "sååå forfulgte".

Ja, du vet du stakk jo hodet frem der, eller kastet ut agnet eller hva du nå vil: jeg bet på, i alle fall. Det du forteller, gir meg lyst til å anbefale enda sterkere å lese Chaim Potok - og for den saks skyld også Amos Oz' Hvordan helbrede en fanatiker - to svært forskjellige, men svært kloke og reflekterte jødiske forfattere. Den bedrageren du var uheldig å komme bort i, bør da jammen ikke få "lov" til å ødelegge dine muligheter til å oppdage interessante jødiske stemmer? Synes du? Jeg personlig har stiftet bekjentskap med et par ufyselige østlendinger, men siden jeg er østlending selv, har jeg ikke kommet på tanken å unngå østlandske forfattere... Det var en flåsete sammenligning, selvfølgelig, men du skjønner naturligvis hvor jeg vil hen.

Siden det er skrekkelig få mennesker i dag som snakker flytende jiddisk, ble jeg litt ekstra nysgjerrig: er du sikker på at vedkommende bedrager behersket jiddisk flytende? Ikke at det har stort med saken å gjøre, men de få personene jeg har blitt kjent med som snakker/snakket jiddisk flytende (ingen nordmenn blant dem), har det ikke vært noe "i veien med" - hvilket ikke betyr noe annet enn at morsmål/språkøre ikke sier noe som helst om hvor bra/dårlige folk er, det finnes råtne egg i alle leire, men folk flest er innstilt på å være "gagns mennesker", det er jeg hellig overbevist om! (Måtte bare få sagt det, selv om det egentlig er selvfølgeligheter...!)

Javisst finnes det også råtne egg i østlandskurven, det er vel kanskje aller flest av dem ettersom jeg kjenner flere østlendinger enn folk fra noen andre landsdeler. At han snakket flytende jiddisk sier bare noe om oppdragelsen og hvor sterkt kulturpåvirkningen sto hos han. Ja, han snakket det flytende. Hans besteforeldre var polskjødiske av gammel slekt, de flyktet derfra rett før annen verdenskrig. Jeg syntes det absolutt var noe i veien med han ettersom hele hans tankesett var fullt av løgner, bl.a. Årsaken til at jeg fortsatt leser østlandske forfattere er vel at jeg ikke har blitt påtvunget noen ubehagelig kulturforskjell fra dem... Når det finnes veldig mye bra lesestoff her ute, føler jeg ikke noe akutt behov for å oppsøke det jødiske. Pleier du å utsette deg selv for noe du har sterke aversjoner i mot? Hvis du ikke kan fordra marsipan, smiler du og tvinger deg til å spise det fordi du skal virke tolerant overfor dem som serverer deg? Ok, den var kanskje litt drøy den lignelsen, men jeg tenker du ser hvor jeg vil hen;-D

Vel - jeg HAR forsøkt å tvinge ned blåmuggost for å være høflig, men det stoppet midt i forsøket, for å si det sånn. Skalldyr spiser jeg i finere selskap om jeg må, selv om det ikke "gir meg noe". Var det svar godt nok? Overført til det litterære: svaret er delvis. Jeg leser ikke blod-og-gørr-bøker, men jeg har forsøkt å utfordre meg selv ved å teste ut bøker/sjangre jeg ikke egentlig tror jeg vil få noe ut av. Noen ganger har jeg hatt rett, noen ganger har jeg tatt feil.... Jo'a, jeg skjønner godt hvor du vil hen, og er ikke 100 % uforstående, man er jo pukka NØDT til å prioritere med all den litteraturen som finnes her i verden. Men du er vel med på at det kan være verdt å gå noen runder i blant på hvilke kriterier man selv legger til grunn for valgene? Det eksemplet du bragte til torgs, ga meg vann på mølla, fordi jeg har lest såpass om og av jødiske forfattere at jeg kan si at det ikke går an å slå "jødiske forfattere" i hartkorn - det er så utrolig mye forskjellig det er snakk om! Det kan være vi ikke kommer så mye lenger om dette temaet? Ikke at jeg ikke vil diskutere det videre, om du vil, men det er mulig at vi allerede har klart å formidle til hverandre hvilke synspunkter hver av oss har her? Eller hva tenker du?

Jeg setter pris på en god debatt, selv om kanskje busta fyker;-D Jeg oppsøker ikke krangel med vitende og vilje, akkurat, men mener det er en menneskelig styrke om man tør å ta en runde, og du viser definitivt karakter her. Kunne jeg gitt en stjerne for det alene, hadde jeg gjort det;-D I og med at dette ikke er en krangel, er det i hvert fall en god belysning av et tema innen den opprinnelige tråden! Ja, det er vel verdt å gå runder med seg selv, og det setter tankene i sving når man får innspill fra andre også;-D

Jeg skygget ikke unna debatten i går kveld, jeg bare bukket under for søvnbehovet! Syntes vi hadde en fin diskusjonsrunde i natt, jeg også - og kan bare tiltre det du sier: slike runder, med seg selv og med andre, er det vel verdt å ta iblant! :-D

Jada, selvfølgelig, du har noe jeg ikke har, du har friheten til å lese bøker av jødiske forfattere (jeg er ikke fri - fra mine egne fordommer og aversjoner), og jeg mener fortsatt ikke noe vondt om jøder generelt, møter jeg noen skal jeg gi dem kreditt og la dem motbevise den tullingen som har nørt oppunder forestillingene mine... Enhver som liker noe som blir kritisert av andre har grunn til å reagere, det er blant menings- og ytringsfriheten vi setter høyt. Selv har jeg toleranse som fanesak, selv om det ikke hindrer meg i å ha fordommer (har forøvrig hatt en liten runde med fordommer med Solveig). Jeg ser bare ikke hensikten i å late som noe som helst, for det er bare ikke meg. Og beklager å måtte si det, men jeg gjør ikke denslags bare for å være høflig engang... Ingen blåmuggost på meg heller...;) Husk endelig på at selv om du har lyst til å inspirere meg til å lese bra bøker du har lest, kritiserer jeg slett ikke din smak, bare det faktum at det finnes en stor mulighet for at jeg ikke finner samme gleden i dem fordi aversjonene blir for mye for meg...

Svarte deg visst implisitt i mitt innlegg ovenfor for et halv minutt siden, men bare for å gjøre det "klinkende klart": følte meg hverken støtt på mansjettene, tråkket på tærne eller "smakskritisert" av deg i går, jeg - jeg syntes tvert imot vi hadde en konstruktiv og bra diskusjon! (Så kan vi jo begge klappe oss selv og hverandre på skulderen for dét, hurra!) Nå tar jeg helg fra forumet - men vi "sees" nok i trådene rundt omkring senere, så på gjensyn og god helg! :-D

Håper det ble en bra helg for deg! Du er reflektert og forholder deg flott til det å diskutere - jeg tar gjerne en runde senere også... Man skal ikke beskylde speilet for hva man ser i det, man ser til tider ting litt klarere da. Forøvrig er jeg ganske klar over hvordan jeg er, jeg har Aspergers og analyserer mine egne svake sider (de sterke også, men de er jo mindre interessante enn de svake..) nesten som for å få en innholdsfortegnelse. Det plager meg heller ikke å dele hva jeg mener, men jeg vil helst føle meg "invitert" først. Diagnosen er ny, men analysen av meg selv er gammel.. Jeg synes det er spennende å se hva som skjer når man kommer med en meningsytring! Der kommer vel det konstruktive inn i bildet! Man MÅ jo bare bruke det til noe! He he

Det er fint med nettet, man plager ingen på rare tider av døgnet, for man ser meldinger først når man kommer på.. Jeg er natterangler til tusen og er så heldig at jeg jobber på den tiden av døgnet jeg er mest energisk - kveld og natt.. Ikke A-menneske, med andre ord, jeg hører hjemme lengre ut i alfabetet! Jeg setter pris på at andre er oppe om natta også..

Jeg har (på overtid) lært å bruke se-svar-du-har-fått-funksjonen oppe i høyre hjørne, så nå blar jeg meg bakover i svar jeg har fått siden sist: ergo blir kronologien i mine svar til dine svar til meg (komplisert, dette!) litt bakvendt! Jeg konstaterte i et annet svar til deg for noen minutter siden at vi åpenbart er på linje når det gjelder Kielland - nå ser jeg at vi tydeligvis har samme innstilling til nett-diskusjoner også! (Følte meg bare litt "avslørt" når du har merket deg at jeg også har postet innlegg sent på natt... ;-P) Det er mye jeg ikke vet om Aspergers, men jeg er klar over at det kan arte seg veldig forskjellig fra person til person. Det jeg har trodd var fellesnevneren (du får unnskylde min uvitenhet), var at man sliter med "samhandling" (beste ordet jeg kunne finne i farten) med andre mennesker, og dermed ville jeg tidligere antatt at det å delta i nettdiskusjoner ville være vanskelig for en "Asperger-person". Dermed har du punktert den feiltolkningen hos meg - ikke noe i dine innlegg som skiller dem fra en hvilken som helst annen reflektert og hyggelig bokelskers innlegg, bortsett altså fra at du selv forteller at du har Aspergers. Jeg skjønner at det sikkert byr på en rekke(?) utfordringer for deg, altså - men om flere er som meg, bidrar du jommen til å nyansere forestillingene om Aspergers - bare ved at det er dønn umulig å lese diagnosen ut av innleggene dine! (Jeg har litt uklare forestilinger om hva slags forestillinger jeg egentlig hadde - men i alle fall at jeg skulle kunnet identifisere "noe", om ikke annet ut fra litterære preferanser og sånt... Der avslørte jeg antagelig akkurat hvor uvitende jeg egentlig er... Huff.)

Det er gjerne direkte kommunikasjon som kan være et problem for aspergere, på nett eller skriftlig i det hele tatt, slipper en å fortolke ansiktsuttrykk eller intonasjon og lure på hva vedkommende egentlig mente.. Du skal ikke føle deg flau over uvitenhet, jeg visste ikke hva Aspergers var selv for et år siden.. Hvis andre fortalte meg at de har Aspergers, ville jeg bli veldig interessert i hvordan situasjonen er for dem. Jeg har bare visst i snart 20 år (av 32) at jeg ikke er helt A4.

De fleste utfordringene mine er av sosial karakter, å håndtere stress er vel det verste jeg kommer ut for. Mange mennesker samlet på ett sted er en god nummer to.. Det er nemlig veldig slitsomt og tapper meg for energi. Jeg må ha en timeout og tid for meg selv. Siden jeg fikk diagnosen, har jeg ikke hatt problemer en eneste gang med sinne, som blir en vanlig reaksjon når man kommer til et punkt av "overload", fordi jeg har blitt bevisst på hva det kommer av.. Det er til utrolig stor hjelp å være åpen om det, for all respons føles som en oppmuntring.

Jeg har til tider ganske krasse meninger om ting, men skriftlig får jeg tid til å luke vekk det mest radikale..! Veien fra det ene ytterpunktet i en meningsutveksling til det andre kan være svært kort. Jeg kan bli ganske umulig og vrang for en med motsatt oppfatning av meg.. Har ikke lett for å gi meg heller.

På nett finnes det ikke noe stressnivå, og jeg har alt plukket opp mange flotte tips om interessant lesestoff her. Diskusjonene er noe jeg setter stor pris på!

Kjempeinteressant å høre din utdypning! Og da ble jeg litt klokere. Det med at det er vanskelig å tolke "undertekst" i direkte kommunikasjon har jeg jo, lest i flere beskrivelser, ja - men jeg har i grunnen ikke tenkt over at dermed blir det enklere å forholde seg til skriftlige diskusjoner. Nettdebatter er jo fortsatt et temmelig nytt fenomen, og de bøkene jeg har lest om temaet (/beslektede temaer), er nok av litt eldre dato. Å være "helt A4" kan da umulig være noe å strebe etter - men ellers forstår jeg godt at det må ha falt noen puslespillbiter på plass da du fikk en diagnose å forholde deg til, og at det var tilfredsstillende. Så bra!!! :-D

Tusen takk;-D For meg har det vært utelukkende bra å få en diagnose, siden det forklarer enkelte punkter i tilværelsen. Det eneste jeg bruker den til forøvrig er å oppnå den hjelpen sønnen min trenger i fra kommunen med hjelpelærer på skolen, for han er verre rammet enn meg.

Jeg har aldri vært A4, og har funnet ut for lenge siden at det ikke er noe å strebe etter. I diagnosen min står det at jeg er "velfungerende og har utviklet gode teknikker for håndtering", og jeg vet en ting mer enn noe annet - to ting - det ene er lesing og det andre er de snaut tre årene jeg tilbrakte ute i Europa i arbeid. Menneskene jeg møtte der har gitt meg et skikkelig bakteppe i livet, siden mange av dem var levende bevis på at man kan oppleve ganske voldsomme ting og likevel komme smilende ut i den andre enden.. Noen av deres historier er mer fantastiske enn de man finner i bøker..

Lesing gjorde meg nesten i stand til å skrive diagnosen selv - det jeg skrev ble sendt av fastlegen min sammen med henvisning til en psykolog som er spesialist på Aspergers. På bakgrunn av det jeg skrev alene, kunne hun trekke den konklusjonen at det var en typisk Aspergerting å skrive slik.. Så det holdt med ett møte på en klokketime for å få diagnosen. Har aldri i mitt liv opplevd et mer knirkefritt byråkrati.. He he

Øh, blir ikke det selvkritikk...?? he he

Du har helt rett: Asher Lev er en ortodoks jøde. Det er for meg en eksotisk verden forfatteren tar meg inn i. Til tross for at denne verdenen på mange måter føles fremmed, virker den også autentisk, særlig siden jeg vet at boka er skrevet av en forfatter som selv er ortodoks jøde (eller: han har en slik bakgrunn). Og: til tross for alle forskjellene som finnes mellom mitt og Ashers liv (tid, sted, religion..), finner jeg likevel flere allmennmenneskelige fellespunkter. Boka handler om selve livet, det å våge å være seg selv og stå for den en er. Tror nok du også vil ha stor glede av å lese denne romanen ;)

Du har antagelig helt rett;-D men jeg henviser litt til svaret mitt til annelingua over her. Det avgjørende spørsmålet mitt for hvorvidt jeg kommer til å lese boka eller ikke er: Er det klart og tydelig pakket inn i jødiske handlinger (les: religiøse) og krydret med hebraiske uttrykk som forklares, osv?? Hvis ja, blir mitt svar nei, jeg kommer ikke til å lese den.

NB: spoiling

Boka tar for seg Ashers konflikt: hans slites mellom sine strengt religiøse foreldre, samt det samfunnet han er oppdratt i, og sitt behov for å uttrykke seg. Selv om boka selvsagt tar for seg mange jødiske skikker og tradisjoner, er det vel spennet mellom religionen og dens krav og "selvets" ønske om å få utfolde seg fritt som er det sentrale.

I grunnen er det likegyldende at Asher er jødisk eller at det nettopp er den jødiske religionen som er bakteppet her, jeg er sikker på at bokas setting kunne vært byttet ut med flere andre religiøse retninger eller strenge samfunnssystemer...

Blææh!! Sorry:P Den umiddelbare reaksjonen var til at den inneholder nettopp det jeg ikke har lyst til å høre noe om, ikke til plottet i seg selv;-D Blir nok ikke til at jeg leser den..

Det første steget om man vil gjøre noe med fordommer er å innrømme at man har dem. Det har jeg heldigvis ikke noe problem med. Men jeg har ikke sånne typiske, tradisjonelle fordommer, sånne som jeg vet mange har, bare sånne litt rare som ikke gjør noen som helst skade for andre enn meg selv...

Jeg skjønner godt hva du mener: tross alt er det ikke til skade for noen om du og jeg velger å IKKE lese ei bok. Ironien i det hele består vel helst i at de eneste skadelidende nettopp er oss selv, siden vi lar fordommene bestemme over hva vi vil lese eller ikke, og at vi dermed står i fare for å frarøve oss selv gode leseopplevelser ;)

Men: det er bra å være "rar" og til syvende og sist må en som leser erkjenne at en aldri vil få lest alle bøkene en ønsker... Derfor gjør vel vi to som alle andre: vi velger oss bøker vi har tro på kommer til å gi oss noe.