Bokelskere.no

Tjaa. Harry sutrer vel litt både her og der, men Føniksordenen (nr. 5) var bortimot uutholdelig. Harry soste rundt i sin egen blodtåke, så pubertal at han kunne stilt i et vm for sånt. Glad ingen skrev bok om meg da jeg var der, forresten. Hadde ikke vært et vakkert les det heller. Underholdende kanskje og litt pinlig. Men definitivt ikke pent.

Føniksordenen var mest sutrete, men hva er så ille med å lese sutrete bøker? du blir mye bedre kjent med Harry når du har gått gjennom alle bekymringene hans. Og det er jo helt naturlig å bli litt sutrete når du er i hans situasjon

Greit å være sutrete, det er forståelig det. Men i et par av disse bøkene ble det så mye at han mista all sympati fra meg. Jeg slutta å heie på ham, rett og slett. Om han bare hadde fått bittelitt selvinnsikt og unnskyldt seg noe mer for oppførselen sin, hadde jeg tillit ham. Men slik det er i et par av de senere bøkene, heier jeg mye mer på de andre.

Ja, enig! Vi hadde sikkert sutra vi og, om vi hadde vært besatt av Mørkets Herre.

Helt enig. Og vi har jo fulgt Harry fra han var en liten gutt og inn i puberteten. Man blir jo fort både selvsentert, sutrete og sint i den alderen. Det hjelper sikkert ikke på at foreldrene ble drept. Syns det er veldig realistisk at Harry skal ha en slik dårlig periode der alt er tungt og vanskelig...

Uansett. Bøkene er helt fantastiske! Rowling har virkelig tilført litteraturens verden et stykke gull!

Jeg er helt enig med Nalle p her. Jeg vil ikke kalle det sutring. Det er en blanding av alt han har vært gjennom og det faktum at han ikke har noen foreldre han kan få utløp for sin tenåringsfrustrajon gjennom. Dermed blir det vennene hans som må ta støyten. Jeg synes det var temmelig realistisk.

Jeg opplevde det heller ikke som sutring, men hadde stor sympati med Harry. Han har tross alt en stor byrde på sine skuldre og det meste går i mot ham. I filmene derimot klarer jeg ikke sympatisere like mye selv om jeg synes skuespilleren har tatt seg litt opp, spesielt i den siste filmen.