Bokelskere.no

et praktverk av ei bok, med humor, spenning og imponerende kunnskap om emnet. bravo!

Waltari var visst en ekstremperfeksjonist da han skrev bøker. Han lånte alle bøker som var å oppdrive fra biblioteket om emnet (i dette tilfellet Egypt, men det gjalt de andre bøkene hans også), og leste ned til hver minste detalj før han skrev boka. Han var tydeligvis ikke interessert i å skrive noe som var direkte usant, og skal man se på det slik, er denne boka nesten like mye en historiebok som en roman.

Ja helt enig, bortsett fra i de mer humoristiske avsnittene selvfølgelig, der han helt opplagt forteller skrøner om et og annet av eventyrene sine. Som f eks da han og Kapta møtte det store sjøorm-uhyret i labyrinten under Knossos på Kreta (-: Selv om han (etter som jeg husker; det er veldig lenge siden jeg leste den) i begynnelsen av boka forsikrer at han ikke skal skrive et usant ord.
Forskningen om Egypt har gått framover siden romanen ble skrevet. Da jeg fikk vite at egypterne kalte innbyggerne på Kreta, Santorini (Tera i oldtiden)mm,- altså de vi kaller minoerne,- for KEFTIU, kom jeg til å tenke på den slitsomt nymfomane slavinnen som Sinuhe fikk på halsen og som han til sin lettelse etterhvert ble kvitt igjen, gjennom å gi henne eller selge henne til en konge (var det kongen av Amurru?). Het ikke hun også Keftiu?
Lurer på om Mika Waltari og/eller forskerne på den tiden han skrev boken hadde misforstått hva keftiu betydde? Ettersom jeg husker var hun ikke minoer engang...?

og at han klarte dette under 2.vk er bare å ta av seg hatten for!

Heilt einig! Dette er ein ekte klassikar. Eg har allereie skaffa meg Mikael Loddenfot av same forfattar.

Hei, hvordan var Mikeal Loddenfot?

Den er og god, men ikkje på same nivå som Egypteren Sinuhe. Etter mi meining er ikkje hovudpersonen Loddenfot på langt nær så samansett og interessant som Sinuhe. Den historiske ramma rundt er likevel spennande, og totalt sett er boka absolutt lesverdig.