Bokelskere.no

En edruelig behandling av minner dette, av minner som alle fremtidige inntrykk har måttet passere og blitt veid opp mot, og av det uunngåelige, ikke forstått som en styrt skjebne, men som det erfaringene har måttet lede opp til. Duras makter med språket å formidle storhet i en anskuelse som langt på vei avfeier forestillinger om singulær kjærlighet og et fritt sjeleliv, og det er kanskje mer enn noe annet det som gjorde dette til en stor leseopplevelse for undertegnede. Jeg kjente for øvrig igjen både tematikk og den signaturen språket bærer fra en av mine favorittfilmer, Hiroshima mon amour, hvor Duras er manusforfatter, som jeg etter dette måtte se på nytt. Både denne boka og filmen anbefales varmt.