Jeg fikk en følelse underveis at det gikk litt på tomgang, at noen momenter ble gjentatt én gang for mye og jeg begynte å kjede meg en smule. Men jeg husker ikke hvilke lenger %) Men alt i alt var boka ikke kjedelig. Den var veldig godt skrevet, og med høy troverdighet, som jeg skrev over.
I lys av at faren til gutten hadde vært med til legen og fått klar beskjed om tilstanden syntes jeg det var pussig at han feks. kunne sende sønnen avgårde på holka til kirkegården, eller at han ikke våkner opp på slutten når han blir konfrontert. Men faren led naturligvis under de kryssende krisene i familien, der tidens strengere krav til normalitet også spilte inn og var ikke i stand til å håndtere det. Jeg antar det er noe av det Steen ønsker å beskrive.
Viser 2 svar.
Da jeg leste denne boka, fikk jeg den litt ubehagelige følelsen av at forfatteren har blitt for rørt av sin egen fortelling. Hvis man tar biografien med i betraktningen, er jo det mer enn forståelig, men det betyr ikke nødvendigvis at alt oppleves som like viktig/trist/sterkt for leserne. Jeg synes ikke dette er en helt vellykket roman.
Jeg er helt enig med deg! Denne boka fenget ikke, rett og slett! Pussig nok fikk jeg dårlig samvittighet fodi jeg ikke likte boka, for historien er jo så sørgelig ...