Det er noe spesielt med Kerstin Ekman! For dem som synes de har lest for mye krim og snart ikke orker mer, er dette noe helt annet og mer tilfredesstillende. Ingen utvendige effekter, ingen opparbeiding av falske høydepunkter. Gjennomtenkt og interessant hele veien. Det mest fascinerende er vel hovedpersonens refleksjon over forfatteren Hjalmar Söderberg og hans roman om et mord sett opp mot hans eget liv og hans egen forbrytelse. Og så spenningen i hoverdpersonens forhold til de kvinnene som omgir ham i et samfunn hvor kvinner begynner å stå frem som selvstendige individer. Her avkler han seg fullstendig, uten at han har en anelse om det selv.
Viser 2 svar.
Jeg skulle gjøre en skikkelig jobb her, og leste "Doktor Glas" før jeg gikk løs på "Mordets praksis". Etter å ha lest begge bøkene er det viktigste resultatet at jeg spør meg selv hvorfor Kerstin Ekman har skrevet en historie som i all hovedsak er fortalt før.
De første 60 sidene er denne boka så lik originalen i både sti og innhold at jeg får en følelse av plagiat. Siden blir forskjellene klarere gjennom at "Mordets Praksis" er mer moderne i form og språk, men historien/temaet er stadig svært likt.
Dette er ikke en bok man blir glad av å lese. I bøker med en jeg-person trives jeg best når jeg forstår - og får sympati for - denne personen. Her skjer ingen av delene.
Slutten er heller ikke spesielt tilfredsstillende. Boka "ebber ut" mer enn noe annet. Jeg har lenge hatt Ekmans kjente "Hendelser ved vann" på min skal lese-liste, men etter denne lese-opplevelsen er jeg redd den boka rykket bakeover i køen.
Jeg er enig med dem som sier at det ikke er nødvendig å lese både "Doktor Glas" og "Mordets praksis". Jeg vil anbefale at man nøyer seg med førstnevnte.
Du burde likevel ta deg tid til å lese Hendelser ved vann. Den er helt annerledes enn Mordets praksis - og mye bedre, synes jeg.
Sist sett
